Har lyst på dø

Selvmordstanker
1

Har hatt mye kamper mot mental helse siden jeg ble 13.

Spiseforstyrrelser (som aldri har gått bort), senere angstlidelser, panikkangst, bulimi, selvskading og nå selvmordstanker.

Jeg er nå 21 og fikk sparken forrige uke. Jeg stjal med vilje, og ble tatt. Har jobbet i matbutikken i 2 år. Jeg hadde tenkt til å bruke dette til en “god grunn” til å ta livet mitt, men er nå bare redd og griner hver dag.

Jeg har ingenting annet i livet, og er flau siden jeg ikke får dagpenger før om ett par måneder, og har da ingen mulighet til å hjelpe mamma med regninger. Liten bygd, og takler ikke tanken på å få en ny jobb. Mistet den siste delen av meg.

Jeg orker ikke tanken på å flytte. Er redd for alt på jord. Mamma er optimistisk, men klarer så vidt å komme ned fra rommet å være med hun på grunn av flauhet.

Vil ikke ende opp som min Naver-pappa, men han har hvertfall en god grunn til det (kroniske sykdommer og skader). Har bare hatt det turbulent siden jeg vart født.

Alle søskene mine har det bra, selv om alle har gjeld etter skole. Flyttet ut og bor i forskjellige byer. Jeg har ingen gjeld, og en god del penger spart fra jobben, som kunne enkelt ha støttet meg i starten av livet. Ble aldri politianmeldt, så har fortsatt tusenvis av jobber å søke på (bare ikke den spesifikke matbutikken kjeden jeg jobbet på).

Går rykter om meg på jobben om hvorfor jeg ble borte. Sier til venner og resterende familier at jeg er sykemeldt, men kaster opp på tanken at jeg ikke er noen annet et bortkastet menneske.

Hater å late som at alt er greit og fint. Har så vondt i hjertet og hode. Plutselig er alt fint og jeg er optimistisk, men alt knuses når jeg ikke klarer å late som alt er greit.

Klarer ikke å tenke på noe annet. Dette var jo det jeg ønsket, men herregud, det gjør så vondt. Har lyst på å pakke ting og forsvinne. Har ikke lyst på å rotne i huset til mamma, men jeg er godt på vei. Har ikke lyst på å bli en del av statistikken når det gjelder selvmord.

Er så glad i kollegene mine, og min søster og mine venner. Skulle ønske jeg var ærlig med terapeutene mine, kanskje ting hadde vært annerledes.

2

Ærlig trenger man bare være ovenfor seg selv, noe det virker som du er.

Terapeutene bryr seg ikke, de gjør bare jobben sin, men du bør ikke holde tilbake viktig informasjon de trenger for å kunne hjelpe deg.

3

Jeg kjenner deg ikke men ville gitt deg en klem om jeg kunne. Det høres ut som at du har gjort en liten tabbe og er flau over det - hvem har ikke det? Jeg har gjort maaange ting jeg har angret på og vært flau over (og fått sparken 2 ganger). Men vil minne om at neste valg er viktigere enn forrige tabbe <3 Du kan skape et godt liv for deg selv, og det høres ut som at du har både økonomi og støtten hjemmefra til å gjøre det. Jeg har troen på deg!