Jeg tror det er noe veldig feil med meg. Jeg lever altfor mye i mitt eget hode med tanker jeg ikke tror er normale. Jeg dagdrømmer hele tiden, ser for meg meg selv i alle slags situasjoner som ikke er ekte, men det føles som det er ekte. Jeg snapper som regel tilbake til virkeligheten, men ofte er det vanskelig å skille. Det fører til at jeg noen ganger juger uten at jeg merker det før i etttertid. Dette førte til at jeg har jugd til kjæresten min en gang, og jeg har dårlig samvittighet for det hver eneste dag. Noen ganger tenker jeg at jeg ikke orker å leve lenger for det fører vare til dårlig samvittighet og det er slitsomt å aldri vite om jeg har drømt eller snakker sant
Jeg skjønner at det er slitsomt.
Har du prøvd å forklare det til kjæresten din, at du pga. det løy til hen uten at det var med vilje? Det er bare vondt å gå rundt med dårlig samvittighet for det (eller jeg tror kanskje psykologen ville sagt at det er skam og ikke dårlig samvittighet det er snakk om).
Har du hatt noen opplevelser tidligere som du har måtte drømme deg bort fra? Det kan være en måte å takle vanskelige ting på, å fjerne seg fra virkeligheten på denne måten.
Kjenner veldig til det. Er også en som ofte dagdrømmer, men tror det kommer av at jeg ikke har stort til noe liv eller føler mening i eget liv.
Det du beskriver minner litt om overdrevent dagdrømming som du kan lese mer om her: Overdreven dagdrømming - dette er den nye sykdommen - Utforsk Sinnet
Jeg har hatt det sånn siden jeg var liten, men kan ikke huske at det skal være en spesiell grunn. Tror kanskje det kan komme av at jeg aldri har hatt noe særlig venner, og ble en del ertet på barneskolen
På en måte litt deilig å høre at det er fler. Før var det mer en positiv greie, i dagdrømmene mine er jeg på en måte bedre enn jeg er. Men nå de seneste årene har det tatt mer og mer over hodet mitt til det punktet at det er nesten umulig å skille mellom virkelighet og drøm. Jeg forsvinner i en egen verden så fort jeg er alene, feks alltid da jeg tar buss. Kan være spesifikke sanger som passer til en spesifikk drøm, og jeg kan sitte sånn i timesvis
Det kan godt ha med det å gjøre.
Jeg lurer på om det ville kunne hjelpe deg å begynne med mindfulness, hvis du ønsker å være mer til stedet her og nå, og ikke forsvinne rett inn i drømmene. Det hjelper også med å gjøre en selv mer bevisst på det når man forsvinner inn i tanker - iallfall har det hjulpet meg det.
Sånn er jeg å litt at kan ha en sang som kan passe til noe jeg har opplevd i det siste (ofte mentale opplevelser) og jeg forsvinner i sangen og kan sitte høre på den ene sangen i timesvis…
Jeg er ikke så flink til det selv, men er vel det med gjøre jordnære aktiviteter som kan få litt vekk fra drømmen så ikke hele livet blir en drøm , men at har bakkekontakt med virkeligheten å. Ut i frisk luft og gå seg en tur ?
Det er en fin måte å være i virkeligheten på - å gå en tur i frisk luft :)
Det er ikke noe galt i å forsvinne inn i en sang og høre på den i timesvis. Det høres faktisk deilig ut, en bra avkobling. Det kan være veldig godt å koble av fra verden, og man sier at det er bra med hobbyer som gjør at man forsvinner på den måten. Men samtidig er det bra å kunne orientere seg utover også. Det gjelder vel å finne en balanse på det?
Jeg liker hobbyer der jeg lager noe, for da har jeg på en måte et bevis på tida som har gått og på at jeg finnes og har gjort noe.