Jeg går i 10 klasse nå, har vært deprimert siden 8. Litt i 7 klasse også. Det blir bare verre og verre. Jeg bodde i spania før 8 klasse, flyttet pga mor som var alkoholiker og bare litt messed up. Så var deprimert på den tiden også, flyttet til Norge til faren min og ste mor. Trodde alt skulle bli så mye bedre der, det var litt okay i starten siden jeg hadde flyttet til et stabilt hjem. Så merket jeg hvor annerledes spania var fra norge. Bodde i spania 7 år (på norsk skole da). Det var så stor forskjell, jeg passer ikke inn i Norge. Jeg er ikke meg selv her, er ikke med de folkene jeg vil være med, gjør ingenting hver dag. Jeg er så lei av dette. Jeg savner Spania, vennene mine der. Har venner her men jeg synes ikke at jeg er så close med de, sånn i love them men det er ikke min type folk. Depresjonen har blitt så ille nå i 10. Jeg er ikke glad i å skøyte lenger (sporten min), får ikke glede av tiktok eller tv, eller noe som gjorde meg glad gjør meg ikke glad lengere. Har mista appetitten min og det har foreldrene mine lagt merke til. Jeg har prøvd å snakke med helse søster hun sa «kanskje du skal få deg en jobb» assa hun forstår det virkelig ikke. Og alle sier sånn «snakk med noen» jeg har gjort det. Det hjelper ikke, det forandrer ikke situasjonen. Også har jeg skyldfølelse siden det er jo jeg som valgte å bo her. Jeg bare visste ikke det skulle være så jwl dritt. Uansett hvor mye jeg sover er jeg like utslitt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Folk sier jeg bare skal holde ut men jeg orker ikke mer jeg vil leve ikke bare overleve. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.
tøff det der, som jeg forstår det, så har du vært her i Norge nå i ca 3-4 år, går ungdomskole… hmm.
men ja, litt tips:
- snakke med din far om det. eller mor/stemor. husk at du ville flytte hit for en mer stabilt privatliv, ja, det kommer til å være vanskelig å komme tilbake hit og måtte starte hele skole livet om igjen. Men du har nettopp startet. Vgs er rett rundt hjørnet og det vil komme flere nye folk du har mulighet til å bli kjent med.
Så du ser nok ikke det nå, men det er faktisk helt opp til deg på åssen du oppfatter det rundt deg. jeg forstår at du savner dine skole venner i spania, kanskje været å, men det finnes fine ting her i norden også vis du gir den en sjanse.
Men også husk dette, at det er håp. Når du er 18, så kan du dra til spania igjen, begynne å studere, finne ting du liker og interessere deg, finne nye venner og se igjen de som venter på deg.
hilsen
Kompis
Jeg har seriøst prøvd alt her. Jeg har prøvd å snakke med noen om det men det hjelper heller ikke. Sånn jeg finner ikke noe positivt her lenger bortsett fra at jeg bor i et stabilt hjem liksom og det er ALT. Jeg prøver å holde ut men jeg er så lei jeg har allerede snart bort kastet 3 år av livet mitt på å gjøre ingenting hver jævla dag. Jeg er så ensom. Jeg kjenner meg selv ikke igjen lenger sånn det høres kanskje ikke så seriøst ut det høres sikkert ut som at jeg bare kjeder meg men det er virkelig ikke sånn.
heihei
neinei, jeg tar deg på alvor. jeg forstår(tror jeg), du har folk rundt deg, men ingen du føler du kan være virkelig deg selv med, en med virkelig konneksjon. Noen av det verste type måte å føle seg ensom på, egentlig.
da kan du ha som neste stop… Spania, når du er litt eldre. litt før om det er mulig også, undersøk litt. Du har blitt litt eldre siden du flyttet til norge, så du kan litt mer nå, men foreslår du tar det, når du er litt eldre. tro meg, mange dører åpner seg da.
Ha troa på deg selv, på at du vil greie det til da. Fight Oon
Skal prøve
om du trenger noen å få ut litt frustrasjon for, kan du sende meg melding. jeg blir glad om jeg kan være til hjelp