Hei, jeg føler jeg er nødt til å skrive dette ned ett sted slik at jeg bare kan få det ut på ett vis. Jeg bærer mye skam over dette, og jeg føler det er ingen jeg kan dele dette med.
Jeg er en jente på 20 år som i høst flyttet hjemmefra og inn i et kollektiv, og etter flytting har det gradvis blitt verre og verre. Jeg har slitt veldig med å være ærlig med de nære meg fordi jeg skammer meg så mye over personen jeg har blitt.
Jeg har så å si ligget i sengen siden andre uka på studie, og heller ikke klart å prestere på jobb. Det har seg sånn nå et jeg snart mister studierett, og kommer til å miste jobben min. Jeg har også samlet opp en gjeld på en grei størrelse som er vanskelig som student å betale ned. Jeg føler jeg har mistet taket helt og at alle problemene mine har tatt meg igjen. Folk rundt meg har begynt å stille spørsmål rundt hva som egentlig skjer, og jeg vet ikke hva jeg skal svare lenger. Jeg klarer ikke komme opp med flere unnskyldinger lenger. Jeg tror heller ikke jeg klarer å være ærlig om dette akkurat nå.
Jeg føler ikke jeg er meg selv lenger, og at livet har veldig lite mening sånn som det er nå. Jeg har null selvkontroll lenger når det kommer til økonomien min og har et konstant behov for å kjøpe nye ting selv om jeg ikke har råd.
Angst er noe jeg aldri har følt på så mye som de siste månedene. Jeg klarer ikke å sove fordivjeg blir redd for den minste lyden i huset og er redd noen har brutt seg inn. Den eneste måten jeg sovner på er om jeg setter på noe på PC-en å se på helt til jeg fysisk ikke klarer å holde meg våken lenger og sovner. Dette er rundt 4-6 på natten nesten hver dag.
Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette. Jeg tror nok jeg trenger hjelp, men vet ikke hvor jeg i det hele tatt skal starte.
Du kan ta kontakt med fastlegen, eller hvis det er en helsetjeneste ved der du studerer. Du kan logge inn på helse Norge å bestille en konsultasjon med fast legen din.
Hvis du fortsatt har studieretten har du også rett til helsehjelp gjennom studentenes helsetjeneste. Det tar kanskje kortere tid enn å gå gjennom fastlegen.
Man mister ikke studieretten ved dokumentert sykdom, så det er viktig at du får skrevet ut en sykemelding til studiestedet. Da kan du utsette studiet til du har blitt bedre.
Jeg håper at du kan ta kontakt med noen du kan snakke med som er gode til å lytte, og kan gi deg gode råd. Jeg var selv veldig nedfor når jeg begynte på en høyskole. Klarte såvidt å gå på undervisning. Følte meg elendig. Dårligere enn de andre. Isolerte meg mye.
Men jeg fikk noen å snakke med etterhvert. Og jeg ba til Gud, og holdt fast på biblevers, som f.eks. “Vær ikke redd for Jeg er med deg” . Han ser deg også, det kan du være sikker på!!
Det verste er å bare bli liggende. Du må nok tvinge deg opp og gjøre noe, selv om du har angst. Kom deg ut og gå. Hvis alt er svart, må du komme deg til en lege. Hvis fastlegen er langt unna, finnes det vel en legevakt i nærheten. lykke, lykke til ! Ikke gi opp! Kanskje noen i kollektivet er gode å snakke med
Sett deg små mål. Kanskje fokuser på jobben , og å klare det. Og å klare neste regning som kommer inn. Men hvis du fortsetter å bruke penger du ikke har hjelper det ikke. Trenger du hjelp med pengebruken? Kan du snakke med fastlegen om det også?
Og å be om henvisning til psykolog samtidig kan også være lurt, når du sliter slik du gjør.
Hvis du får kontroll på økonomien kan det hjelpe på søvnen.
Studiene kan du kanskje ta fatt på igjen senere? Når du har det litt bedre?