jeg er 23 år gammel gutt, går på uni, 1året. jeg har stryket 2 år og hver gang jeg ser at eksamen kommer, forsinker jeg det hver dag, helt til eksamen starter og stryker igjen. jeg prøver noen dager å lese men har ikke nok selvkontroll og føler at det er bedre å stryke enn å øve til en jobb jeg ikke kanskje ikke vil ha eller et liv jeg vil ha.
jeg har levd livet mitt uten å prøvd noe, bare gått gjennom hver dag since ungdomskolen, ingenting som har gidd meg glede. har selvmordstanker hver dag, men vil ikke gjøre det pga andre i livet mitt blir trist og kanskje jeg er feig.
eksamen imorgen ofc, og tenker å gjør minimalt og blir vanskelig å få godkjent. lever fremdeles med foreldrene mine, og har bare sagt at jeg har failed et år, men egentlig 2 og hvis jeg failer 3 år, har aldri lyst til å si det til dem.
jeg vet at den stolen hjemme er litt for god og den kan ikke gjøre meg noe vondt, men idk…
hver sommerjobb har vært greit, og jobbene har vært okey, men hver dag så føler at det ikke er nok sustainable for livet til å være verdt å leve.
jeg sitter på pcen mesteparten av dagen og leser opp veldig mye og mye andre ting
vet ikke hvorfor jeg prøver å få noen til å føle synd på meg, men idk. er så mange ting med livet som er håpløst og useluss
jeg trenger 5-6 ganger i uken, sover bra, spiser bra, har nære som jeg ikke tør å snakke om dette men har ingen problem å snakke over internett. er ikke fattig.
Hei! Det hørtes vondt å ha det slik, jeg synes personlig det er veldig frustrerende når jeg vet hva jeg burde gjøre og ikke gjøre likevel.
Det kan høres ut som for meg at du ikke er overbevist om valget av studie. Har du tenkt noe over dette valget?
Det finnes jo ofte rådgivere som kan hjelpe studenter, enten i livet generelt, eller å legge opp skolearbeid. Det kan jo være en mulighet til å vurdere.
Det er lov til å ta en pause fra studie, man mååå ikke studere med en gang. Selv hadde jeg ett friår før jeg begynte på studie etter vgs. Alle rundt meg sa at jeg for alt i verden ikke måtte ta mer enn et friår for å bli vant til å tjene godt. Resultatet var at jeg var fortsatt skolelei, og egentlig ikke motivert før siste året. Og i etterkant er jeg overbevist om at jeg burde ventet et år eller to til før jeg startet med studie.
enig, ble pressed veldig av foreldrene mine til å gå på skole, men til og med på vidregånde, så gjorde jeg minst mulig, og nå som jeg har mye mer fritid på univeristet, så blir det nesten ingenting gjort.
har ingen ide hva jeg trenger, jeg bare lever dag til dag, og håper dagene går fortere