Hei! Jeg vet ikke om dette er riktig gruppe å skrive på, men jeg trenger bare noen å snakke med.
Jeg har akkurat flyttet hjemmefra for å studere og har hatt en dårlig periode de siste ukene. Jeg trivdes veldig godt her jeg bor nå, men så plutselig så begynte det å skje ting og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.
Først slo kjæresten opp med meg, han klarte ikke langdistanse og det er noe som har vært veldig tungt, men jeg vet at det er det beste for begge fordi vi vil ulike ting med livet. Dagen etter vi slo opp fikk jeg og resten av kollektivet melding fra utleier den hun sa vi måtte ut av huset, uten å gi oss en grunn. For kontekst så bor utleier med oss 2-3 netter i uken. Denne oppsigelsen var ugyldig og ulovlig, men med hensyn til at alle som bor her er studenter så har ingen tid, penger eller energi til å kjempe mot utleier. Utleier har gjort kollektivet til et veldig fiendtlig miljø, som jeg og ingen andre har lyst til å være en del av. I det siste så har jeg prøvd og prioritert å finne meg et nytt sted å bo, men det har vært vanskelig. Det er ikke sesong for det, og prisen på det som er ledig er skyhøye.
Det har gått uker og jeg har enda ikke funnet sted, mens alle de andre har det. De sier at jeg har god tid, men jeg føler meg dårlig og anspent av å være i dette huset og vil bare ut så fort som mulig. I tillegg til at sistemann flytter 1. oktober og jeg vil ikke bli boende alene med utleier. Føler meg også veldig alene fordi dette er en uvanlig situasjon og jeg trodde kollektivet visste hvordan det føltes, men nå som alle har et sted så er jeg den eneste som har gått rundt og følte sånn lenge.
I forhold til alt dette så har jeg ikke klart å konsentrere meg om noe annet. Så studiene blir nedprioritert noe som jeg blir stresset og lei meg over fordi jeg vil gjøre det bra. Studien er noe jeg trives med og grunnen til at jeg flyttet hjemmefra. Jeg blir trist over at jeg ikke klarer å sette meg ned og lese eller følge med på forelesningene. Jeg føler jeg begynner å henge bak, og det forverrer hele situasjonen.
Det har vært så vanskelig å håndtere alt, og jeg føler meg håpløs. Alle jeg har snakket med har sagt at jeg må gjøre en ting av gangen, men det er ikke sånn hjernen min funker. Hvis det skjer veldig mye så tenker jeg på veldig mye. Har bare så mange dårlige følelser inni meg akkurat nå. Jeg har mistet kjæresten som også var bestevennen min, huset og nå føler jeg at jeg mister studiene. Alt dette skjedde så plutselig og alt på en gang. Jeg har bare lyst til å ligge i senga hele dagen og gråte. Går rundt og tenker hva jeg har gjort for å få så dårlig karma.
Har noen tips og råd på hva jeg kan gjøre? For akkurat nå så aner jeg ingenting.
Det finnes folk som kan hjelpe i slike situasjoner. Hvilken by bor du i?
Jeg vil anbefale deg med å snakke med en studieveileder eller en studentrådgiver eller noe sånt. Hvert studiested har en studentsamskipnad som har i jobb å ta vare på studentene, og de har ulike tjenester og folk man kan snakke med, rådgivere og psykologer osv. Jeg ville ha hørt med dem.
Jeg skjønner godt at du er fortvilet, det var ingen god situasjon du har havnet oppi, og jeg skjønner veldig godt at det går utover konsentrasjonen din.
Har du noen folk som er nære deg, som du kunne ha delt dette med? Det høres veldig tungt å gå med alt dette alene, med disse tankene og bekymringene. Og så trist at det går utover studiene og det du egentlig skulle ville gjøre. Du har vært veldig uheldig med starten på studiet ditt. Og jeg håper virkelig at det skal ordne seg snart.
Dette er bare uflaks, tilfeldig at slike ting skjedde samtidig, pluss en veldig dårlig huseier. Du har ikke gjort noe som gjør at du fortjener det, det vil jeg ikke at du skal tenke at du gjør.
Det beste du kan gjøre er å finne noen rundt deg du kan snakke med alt dette om. De vil også se at det er uheldig at du har havnet i denne situasjonen, og at de kanskje kan hjelpe deg konkret med hva du kan gjøre. Og ikke minst lette belastningen av å gå og bære på dette alene.