Helt seriøst. Ja. Det finnes folk som har det værre. Og hvis du er en person som har en psykoselidelse så har du det nok ekstremt vanskelig. Dette innlegget handler ikke om å prøve å bli kåret som sykest, og hvis du har hat for slike “klagere” som meg, så vær så snill å ikke kommenter!!!
Hva er et verdig liv? Jeg har vært inn og ut av psykiatrien i et tiår, fått mye feil diagnoser og medisiner og hatt mye vondt. På en måte så har jeg fått til ting. Men bare selve det å leve er så ekstremt tøft. Jeg er så ekstremt sint på meg selv og hater meg. Det å leve med familie og folk rundt meg er så krevende at jeg dras mot ikke eksistens bare av å være nær dem jeg er glad i…
Hverdagen er så ekstremt vanskelig. Noe så helt enormt….. bare det å leve med kone og barn og ha forventninger. Bare det å være borte og nær folk.
Jeg er så sliten, fordi det er et så ekstremt vanskelig liv. Men jeg vil ikke gi opp.. samtidig har jeg det så utrolig vanskelig og vondt. Jeg er så ensom og har så mye indre smerte…..
Hadde det ikke vært for familien min og frykt for konsekvenser for barna ville jeg ha skadet meg. Jeg har en så stor trang til å skade meg, fordi jeg har det så vondt.
Hei. Jeg er ingen ekspert og har ingen fasit. Kan bare snakke for meg selv da jeg var i kjelleren. Fokus på deg selv og kom deg ut. Ut og gå eller jogge. Om det er 300m eller 3 km spiller ingen rolle. Sett deg små mål. Noen ganger vil du klare det, andre ganger ikke. Noter ned målene og hva du klarte. Se på det når det er kjipt, så vil du se at du mestrer, til tross for hva du trodde (og hva tankene sier). For min del var det å bygge meg opp fysisk gav større psykisk overskudd. Selv når jeg hatet det mest tok jeg en joggetur/gåtur. Personlig seier! Vær dønn ærlig med dine nærmeste venner og be om hjelp. Svelg stoltheten, heier på deg og dette klarer du :)
Hvis livet ditt er så greit at å jogge fikser det meste… personlig blir jeg rasende av å få det tipset slengt i trynet, selvom jeg skjønner det på papiret kan funke for noen. For meg er den materielle virkeligheten jeg dealer med så jævlig at det fins ikke nok endorfiner i universet til å hjernevaske meg til å tro at elendigheten min egentlig ikke er så elendig. Har til gode å finne noe som funker utenom bevisstløshet egentlig!