jeg har det ikke bra. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler med håpløs å verdiløs og jeg har mange vanskelige tanker for tiden. Jeg er redd for at jeg skal ta livet mitt eller skade meg selv. (Eller noen andre) (Frikar: nei det er ikke noe underliggende jeg bare er sånn å det kommer aldri til å endre seg fordi det er ikke noe sykdom som jeg kan få hjelp med eller noe sånt det er sånn hjernen min er)
Børr jeg ringe ambulansen eller ta buss til legevakten vis jeg ender opp med å kutte over en stor blodåre? Sliter med selvskading å jeg tror dette er noe jeg må være klar for at kan skje.
Er nesten mer redd for at jeg skal ta livet av noen andre eller skade dem.
Åssen kan jeg leve med dette? Åssen kan ting bli bedre når det ikke finnes en løsning til et problem som ikke er der?
Det er alltid en årsak. Du føler deg verdiløs av en grunn. Hvis du kutter over en stor blodåre, så er det nok ingen god idé å sette seg på buss. Ring ambulansen du. Og helst ikke drep noen
Jeg har ikke lyst. Bare redd for at det skal skje. Er ingen årsak. Livet mitt er nermest “perfekt” vis man ser bort fra MEG
Alt har en årsak. Noe må ha gitt deg lav verdifølelse. For å ha en verdi så må verdi måles opp mot noe, så det er tydeligvis noe du ikke føler deg tilstrekkelig i forhold til.
ingen grunn jeg bare er sånn. Gode foreldre har venner bor i et fint land går på fin skole, blir ikke mobbet, ikke traumer. NULL jeg bare er sånn
Hvem har sagt at hvis du har fine foreldre, går på fin skole i et fint land, ikke blir mobbet og ikke har traumer, hvem har sagt at da er det ingen årsak til lav verdifølelse?
Årsaken er at jeg er patetisk
Ok, ok, ok, som Matthew Makaronihi ville sagt på norsk. Nå kommer vi i alle fall noe sted. Hvordan er du patetisk da? Fordi du ikke føler at livet er fint når du går på en fin skole?
Jeg er patetisk fordi hode og kroppen ikke funker som det skal eller bør i det hele tatt.
Hva er det med hodet og kroppen som ikke funker som det skal? At du er misunnelig på noen fordi du ikke får det du selv vil ha? At du ikke ser ut som du vil, eller ikke presteterer det du vil?
Klarer ikke løpe, Har vanskelig for å bevege fingrene på samme måte, gjenerelt bevege meg på samme måte som andre.
Ikke rart at du føler på det med verdi da, fordi vi mennesker forkynner jo et budskap hele tiden om hvor kult vi synes det er med sterke prestasjoner. Og så er det selvsagt uansett vanskeligere for deg å leve med dette enn for de som kan løpe og bruke fingrene optimalt.