Dette leste jeg akkuratt, på Facebook.
Men jeg føler meg ikke verdifull. Må du ikke innfri visse kriterier? Må du ikke være samfunnsnyttig? Må du ikke være til glede og nytte for dine omgivelser?
Jeg er ikke det. Jeg er virkelig ikke det. Jeg er mer under gjennomsnittet, på alt. Jeg er full av følelser som hat, avsky, sinne, raseri!
Jeg kjenner meg igjen i en av personene i Deeya Kanh sin dokumentar “rage behind closed doors”.
Han som aldri ble hørt, som bare ble føyset bort og fikk beskjed om å være stille. Som ikke ble sett eller hørt som den han var. Som aldri oppplevde interesse og nysgjerrighet for hvem han var, hva han kunne bidra med her i verden.
Jeg er riktignok så godt som aldri sint. Ikke på utsiden. Men inni derimot..
På en måte har jeg LYST til å være denne personen. Det krever så mye mindre innsatsen enn det motsatte. Jeg har lyst til å presentere meg som under gjennomsnittet. Under gjennomsnittet hyggelig, blid og koselig. Ikke spesielt ærlig heller når sant skal sies. Men det skal en jo være. For å bli ansett som verdifull. En skal være grei, ærlig, koselig, snill, smilende, blid og behagelig. Lett å svelge. Lett å fordøye.
Hvor mye verdi har du når du ikke oppfyller kriteriene om dette?
De andre er dette mer enn jeg. Det er alltid minst en som er bedre likt enn jeg. Alltid.
Jeg tror rett og slett ikke de andre liker meg. Hvorfor skulle de det? Jeg er ikke god til noe. Ikke god på å holde samtalen i gang. Ikke god på “smaltalk”. Jeg blir ikke likt som de andre der ute. Jeg har ikke lett for det. Å få venner. Å bli innvitert. Å få være med i gjengen.
Derfor trekker jeg meg unna. Da er det lettere å oppfylke det motsatte. Den som ikke duger. Den som ikke er flink, som ikke får til. Siden jeg har laget denne identiteten om meg går ingenting i stykker på innsiden om jeg ikke får det til. Jeg er ond. Det er ingenting godt med meg er lettere å opprettholde enn jeg er god. Jeg er verdifull. Det føles fei. Jeg er ikke verdifull. Jeg har aldri vært det og kommer heller ikke til å bli det.
Du er såpass ærlig at du innrømmer at du ikke er ærlig. ☺️
Når det kommer til verdifull, så er du så verdifull i Gud’s øyne, at Han ofra Sin Elskede Sønn for din skyld, og for Herren er du så verdifull at Han døde på ett kors ✝️ for dine synders skyld! Bare grunn på dette en stund, så skal du se hvor VERDIFULL du faktisk ér! 🥹
Det å lese det du så åpent og ærlig skrev her var verdifullt for meg. Hvor ærlig du var med å sette ord på hvor sint du er gjorde at jeg turte å føle på mitt eget sinne, og føle at det er flere enn meg som kan være sinte. At du er så sint gjør at mitt sinne ikke føltes så skummelt og stort ut lengre.
Hvis det er sånn at vi kun er verdifulle om vi gir eller gjør noe som gir verdi til andre, da er det faktisk slik at du er verdifull da dette ga meg verdi.
Jeg kan føle på det samme, at jeg kun er verdifull om jeg gir noe av verdi til andre. Jeg har tenkt det må være at jeg gir noe, eller at jeg er blid og grei og alt det der. Men jeg tror at man gir mer verdi til folk, dyr, planter og steder enn man tror. At f.eks. ved å dele hva man føler på, som du gjorde nå, så kan det gi verdi til andre.
Men jeg tror også at man har en egenverdi “kun” fordi man er skapt som en utrolig og fasinerende skapning som mennesker er, og fordi man er en del av alt her i verden.
Og er ikke dyr som f.eks.elger verdifulle når de bare tusler rundt og spiser? Og ikke “gjør noe for andre” direkte? Jeg synes de er det. Men det betyr ikke at det alltid er like lett å føle at også jeg er verdifull.
Å wao😍. Så fint! Å kunne være til hjelp/inspirasjon for andre. Slik at de også tørr. Tørr å føle, tenke, gjøre eller være seg selv. Dette er mitt mål også her i livet. Jeg sier noe om hvordan det er å være meg slik at du/andre kan tørre å være deg/dem. Målet mitt er også å alltid være verst. I alt, slik at de andre alltid blir bedre. Da kan de referere til; "men jeg kan jo ikke være verre enn Leon3, det var jo helt katastrofe når han/hun…(hva det nå er for slags oppgave det er snakk om)..
Forhåpentligvis kan de da glade og frie gå ut i verden med lykkelig visshet om at det knapt nok er mulig å gjøre en dårligere jobb enn meg.
Det tar jeg til meg❤️, at jeg er verdifull gjennom å ha betydd noe for deg. Fordi jeg skrev noe/det jeg skrev her.
Veldig tankevekkende det du skriver om “når er du verdifull”. Bare når du føler det selv? Eller er du faktisk det riktige ofte/hele tiden?
Dyr er jo utrolige fine. Og der svelger jeg tanken på at de er fine bare ved å eksistere.
Jeg føler meg litt “høy på pæra” dersom jeg skulle si det til meg selv. Litt sånn ekkel innbilsk siden..
Siden dette, den verdifullheten, ikke var der i begynnelsen.
Jeg antar, jeg leser jo også det i diverse innlegg her inne, at mange ikke hadde de beste oppvekstforholdene akkurat. Og ikke de helt supre foreldrene. Jeg hadde ikke det. Det er hardt å ikke bli sett på som den fantastiske, den gode, den verdifulle, den foreldrene dine elsker dypt og inderlig. Akkurat han jeg kjente meg igjen i, i den dokumentaren, hadde en lignende oppvekst som jeg.
Tusen takk for svar😊❤️.
Det betyr mye, overraskende mye faktisk, å få svar her inne. Eller egentlig over alt. En slipper ikke unna den “likes” en. Noen ser deg, din eksistens. Du får bekreftelse. Du blir ikke hengende i mørket, alene.
En av mine favoritt bøker, det skulle en ikke tro så sint som jeg er/virker, er; “Du er unik” av Max Lucado. Dette er vel en typisk kristen bok, siden snekkeren oppå fjellet driver og lager alle folkene (Trenikkene) i byen under.
Dessuten står det jo på side en allerede; “Alle trenikkene var forskjellige…(beskrivelse av forskjellene).. Men alle var de laget av den samme treskjæreren og alle bodde de i den samme landsbyen”.
Det er jo også en typisk beskrivelse (synes jeg) over hva mennesker gjør; "Og hver dag, hele dagen gjorde trenikkene akkuratt det sammen. De gav hverandre merker (festet merker på hverandre. Stjerne, som da var/er fantastisk. Eller grå prikk som en for all del vil unngå siden en ønsker å være med i gjengen/motta kjærlighet eller anerkjennelse fra andre).
Etter å ha fulgt “montemader” på Instagram en stund så hadde det nesten vært interesant å lese bibelen. Eller hørt på podkasten hennes “Flipping tables”. Her tar hun jo for seg bibel historie, og dekonstruerer denne også tydeligvis. Ettersom jeg leser om podkasten. Hun er jo ganske kritisk, men hun vokste jo også opp i et veldig konservativt kristent miljø. Ettersom jeg skjønner.
Jeg beundrer jo også folk som Johan voldrønning (deltager i “Helsekost Furuset”) som virkelig tror veldig sterkt. Jeg kommer bare litt til kort her.
Hvor lenge har du vært kristen? Vokste du opp med den? Troen altså?
Jeg har vært frelst og fødtpåny i snart 40 år. ☺️ Jeg ble oppvokst i en familie som ikke trodde, men det var noen andre i slekta som både trodde og ba. 🙏🏼
Herren har gitt meg evnen til å å skrive dikt (det siste skrevet idag), og de fleste går på Engelsk. ☺️ Du kan lese dem her hvis du vil.