Jeg er ensom å føler at jeg ikke er verdt noe.
Er det noen der ute som føler på detsamme? Hva skal jeg gjøre?
Klart du er verdt noe! :-)
Men følelsen av det motsatte er din. Kan være mange årsaker til at du har den følelsen. Men hvis du går litt i deg selv, tenker over hvem du er, hva du kan, hva du bidrar med … så finner du nok ut at du faktisk er verdt noe - både for deg selv og andre.
Og da kommer kanskje et noe bedre selvbilde også?
Ensomhet er kanskje litt mer sammensatt og vanskelig å ta fatt i. Men ved å skrive som du gjør så viser du jo at du gjerne vil gjøre noe med det, og da er du allerede et skritt på veien kanskje?
Mitt tips er å åpne deg for den du er, gjerne her, så skal du se at det er mange som vil sette pris på deg. Finn miljøer med folk som har samme interesser som deg.
Det er lurt å prøve å finne ut hvor den følelsen kommer fra. For det er en reell følelse, og som gjerne kommer fra noe du har opplevd. Hvem er det som har fått deg til å føle deg så verdiløs? Hvorfor føler du deg slik? Alle trenger folk rundt en som får en til å føle seg elsket og verdsatt, slik er vi som mennesker, og særlig som barn er det noe vi trenger for å kunne greie å elske og sette pris på oss selv. Vi er særlig sårbare som barn, og det bildet vi får av oss selv, blir formet av bildet dem rundt og nære oss har av oss, eller hvordan de får oss til å føle oss.
Jeg har selv slitt mye med det, men det har hjulpet meg å bli mer på lag med meg selv, at jeg forsto hvor de følelsene kom fra og at jeg ønsker meg selv godt. Og så å prøve å omgi meg med folk som setter pris på meg og som vil meg godt. Tidligere greide jeg ikke å tro på dem som ville meg godt eller som likte meg, men det går stadig bedre.
Alle mennesker har en verdi <3
gjort det i mange år jeg og føler det enda
Jeg føler det samme, jeg er ensom selv om jeg er gift. Da vi ikke kommuniserer, jeg har en venn. Vært ensom i over 20 år.
Fint skrevet :)
Er i akkurat samme posisjon som deg nå. Har kjæreste, men føler meg ekstremt ensom. Vi har også hatt våre problemer den siste tiden. Som nesten endte i brudd. Nå ser jeg han sliter, og det er så utrolig tungt å se på. Spesielt når han ikke prater med meg om det.Han sier han vil ha meg, men distanserer seg fra meg totalt. Han sier han føler seg tom. Noe også jeg gjør. Og jeg har jo hatt min fair del av problemer opp igjennom livet med traumer, diagnoser og div. Jobber som regel med meg selv hver dag, men nå klarer jeg ikke tenke på meg selv. Alt som står i mitt hode er HAN. Og hvordan han har det. Hva tenker han? Hva kan jeg gjøre, osv. alt dette danser i mitt hode akkurat nå. Jeg har bare lyst til å gi han all min kjærlighet. Men jeg kommer ikke inn på han.
Dette er den verste følelsen jeg har hatt i hele mitt liv. Er helt på bunn. Så vit det, du er ikke alene. Vi er mange som har det slik. Hvis noen vil prate, så gjerne si fra så fikser vi det. Jeg klare ikke å sitte med alt dette alene. Jeg har ingen jeg kan prate med på privaten heller.
Hei.
Det er veldig leit å høre at du har det slik. Og det er en tung situasjon du er i, der du ønsker å kunne være der for en du er glad i, men ikke blir sluppet inn.
Ja det er veldig tungt, fikk nettopp mld om at vi må prate når han kommer hjem. Og at han ikke har sagt noe for han vil ikke såre meg. Han var på fest i helgen alene for første gang på alle di årene vi har vært sammen. Så jeg frykter han har gjort noe dumt i fylla.Har hatt den følelsen lenge at noe ikke stemmer. Jeg har også sett hvordan han ser på andre kvinner. Og han ser ikke på meg slik lengre enn gang. Han har vært utro engang før også, så tok jeg han tilbake 2 år etter. Ja jeg er dum.
Blir feil å si at du er dum. Regner med at du tok ham tilbake fordi du hadde følelser for ham og håpet og trodde at ting skulle rette seg. Det er ikke å være dum i mine øyne. Er heller å ha tro på fremtiden.
Så gjenstår det å høre hva dere trenger å snakke om da. Er det utroskap på ny så må du gjøre en vurdering - om det er verdt å fortsette eller om du vil avslutte og gå videre.
Livet er ikke alltid enkelt og noen ganger gjør en gode vurderinger og andre ganger ikke fullt så gode. Det er bare sånn det er. Ikke enkelt, men sånn er det.
Men dum? Nei
Tusen takk for veldig fine ord❤️ Det varmer. Ja jeg elsker han og kommer alltid til å gjøre det.Godt å høre du ikke syns jeg er dum. Tenker ikke klart for tiden. Han har lyst til å ha tid for seg selv å være singel en stund. Men han har også lyst til å være sammen med meg for han vil ikke miste meg for alltid. Som jeg sa til han (og Merk, er 2 gangen vi er sammen) han ville vite om han hadde sjangs senere igjen. Men jeg sa jeg mest sansynlig ikke klarte det. For jeg elsker han så mye at hvis det blir slutt nå 2’gang så vil jeg ikke utsette meg selv for den smerten evt en 3 gang også. Så velger han å gå, så kommer jeg ikke til å ta han tilbake igjen. Jeg sa jeg ikke var en lysbryter han kunne slå av og på når han trengte meg. Jeg er så sliten nå…
Hei.
Veldig bra gjort at du setter grenser for deg selv og sier dette til han. Bra jobbet!
Jeg skjønner at det er tøft og vondt, men du har gjort noe veldig bra for deg selv med å sette denne grensen. Nå trenger du andre folk enn han å støtte deg og omgi deg med, hvis han velger å gå.
Virker som du har tatt et godt og riktig valg. Du må gjøre det som er riktig for deg og ta vare på deg selv.
Ut fra hva du skriver så virker det jo som at han helst vil ha et “venner med fordeler”-forhold. Og det er ikke noe i veien for det, men det må være :-) riktig for begge.
Bare fortsett å ta kloke valg for deg selv så blir nok alt bra skal du se :-)