hei
jeg er en gutt på 28 år, som har flyttet til Oslo for å bli kjent med folk og kanskje oppleve “byen”, men skal jeg være ærlig, har vært her i ca 7 måneder, men dessverre. jeg føler meg mer ensom en da jeg selv isolerte meg i bygda, jeg ser folk som går sammen med and og ler og prater, og jeg greier ikke å føle noe annet en sjalusi… jeg tenker dette er fordi, jeg er for god, snill, og liker bare å prate om problemer og finne en løsning på det, men ingen er på byen for å tenke på problemer… eller alt jeg tenker er feil… men en ting er sikkert.. jeg er ensom… veldig ensom
Hei jeg heter det var det jeg vil
hei, jeg ser noen ganger så svarer folk på innlegget men, enten tar de det bort før jeg har tid til å svare, eller det er noe feil med selve nettsiden, svarer dere meg, håper dere gir meg tålmodigheten for jeg jobber egt mye. beklager og takk
Hei,
Er ikke så lett å bli kjent med noen i byene. Alle er opptatt med sitt. Hyggelig å bli kjent og få nye venner å henge med er alltid hyggelig
Ja, men jeg blir sjenert og/eller blir redd de finner meg kjedelig… er denne følelsen angst? Jeg vet ikke. Men en ting er jeg sikker på… jeg liker ikke å føle meg så alene
Tror det er mange som har den følelsen at man ikke skal passe inn. Ser på sosiale medier at det virker som folk har et spennende liv. Tror ikke det er tilfellet. Ser jo aldri hele bildet av det.
Er fint å ha en venn man kan være seg selv med og stole på
Jeg vet, jeg hadde en. Men føler meg jeg ekstremt utelukke nå pga jeg har ikke å være “megselv” med
Fint å ha venner man har samme interesser med og kunne mene det man vil. Uten at det blir dårlig stemning av den grunn
Jeg kjenner godt igjen denne følelsen. Det er ikke noe godt. Jeg tror det er et par ting man kan gjøre for at dette blir bedre. Det er ikke lett, og man må pushe seg selv utenfor komfortsonen, men det er bare noe man må øve på, og som blir bedre om du gir det litt tid, og prøver litt hver dag.
Det beste man kan gjøre er å først og fremst gi litt faen i hva folk tenker og syns om deg, og samtidig huske på at vi alle bare er mennesker, vi er alle ensomme til tider, forskjellige grader av ensomhet, men vi føler alle på det. Selv om det på utsiden ser ut som at alle har det bra og man tenker man er den eneste. Begynn smått. Smil til folk, kanskje det er noen der ute som virkelig trengte akkurat det smilet, eller at du bare sa hei, eller noe hyggelig til noen. Det hjelper deg å pushe deg litt utenfor komforsonen, og så gjør det kanskje dagen til noen andre så mye bedre, selv om det var så lite. Snakk til noen i køen på butikken, alt starter med å møte et blikk og smile. That’s it. Hvis personen ikke møter blikket ditt eller virker uinteressert, så greit. Da er de enten ikke interessert, de er sjenert, eller har dårlig tid. Grunnen har ikke noe å si egentlig. Og om de ser rart på deg for at du snakker til dem og er hyggelig med dem? Da er det de som har et problem, ikke du. Du må bare begynne et sted. Gi litt faen, du har 100% kontroll på hva DU vil gjøre med dagen din, så du kan enten bruke den kontrollen, eller bare se dagen gå forbi. Du er god nok, og lykke til <3
takk, fikk meg til å tenke
så bra :) lykke til!