jeg bare føler at uansett hvor jeg går, uansett hvem jeg møter, så er jeg ikke noe annet enn en usynlig skygge som alle vill bli kvitt.
selv når jeg finner venner, eller henger med familien, så føler jeg meg usynlig, som jeg er der bare for at de ikke skal føle at andre skal judge dem for å ignorer mæ, at jeg betyr ingenting for noen, at jeg skal leve livet alene.
jeg gjør det jeg kan for at de skal ha det bra, smil og le. vis at de er viktig for meg, men de viser at alt jeg gjør er ikke godt nokk. at ejg aldri kan vær god nokk. på det beste er jeg bare en placeholder til noe bedre kommer…
danger jeg føler sterkt med deg. det er virkelig ikke noe godt å ha det slik. men er det reelt? eller handler dette om dine følelser egentlig? at du ikke føler at du har noen verdi selv? ikke vet jeg. du har det uansett ikke noe godt. og det er selvsagt dumt <3
Halla, opp med hodet 😀. Det å få folk til å le, det å være snil, dette betyr at du har en god moral. Men også kan man havne i den “usynlig skyggen”. Men føler det er mer i historien, enn som så. Prøv å beskrive mer direkte, hva er det som plager deg, eller som gjør vondt. Og husk på en ting, det du gjør for andre, ikke forvent at du får det samme.
“men de viser at alt jeg gjør er ikke godt nok. at jeg aldri kan være god nok”.
hvordan viser de dette danger? du er sikker på at du ikke feiltolker?
åsså: hvis dette stemmer og de bare dytter deg ned psykisk må du bare komme deg langt vekk fra dem. vi trenger mennesker som bygger oss opp i livet vårt <3