Føler jeg ikke er verdt noe i andres liv

Følelser og tanker
1

jeg bare føler at uansett hvor jeg går, uansett hvem jeg møter, så er jeg ikke noe annet enn en usynlig skygge som alle vill bli kvitt.

selv når jeg finner venner, eller henger med familien, så føler jeg meg usynlig, som jeg er der bare for at de ikke skal føle at andre skal judge dem for å ignorer mæ, at jeg betyr ingenting for noen, at jeg skal leve livet alene.

jeg gjør det jeg kan for at de skal ha det bra, smil og le. vis at de er viktig for meg, men de viser at alt jeg gjør er ikke godt nokk. at ejg aldri kan vær god nokk. på det beste er jeg bare en placeholder til noe bedre kommer…

2

danger jeg føler sterkt med deg. det er virkelig ikke noe godt å ha det slik. men er det reelt? eller handler dette om dine følelser egentlig? at du ikke føler at du har noen verdi selv? ikke vet jeg. du har det uansett ikke noe godt. og det er selvsagt dumt <3

3

Halla, opp med hodet 😀. Det å få folk til å le, det å være snil, dette betyr at du har en god moral. Men også kan man havne i den “usynlig skyggen”. Men føler det er mer i historien, enn som så. Prøv å beskrive mer direkte, hva er det som plager deg, eller som gjør vondt. Og husk på en ting, det du gjør for andre, ikke forvent at du får det samme.

4

“men de viser at alt jeg gjør er ikke godt nok. at jeg aldri kan være god nok”.
hvordan viser de dette danger? du er sikker på at du ikke feiltolker?
åsså: hvis dette stemmer og de bare dytter deg ned psykisk må du bare komme deg langt vekk fra dem. vi trenger mennesker som bygger oss opp i livet vårt <3

5

Det kan hende du lar dine egne følelser om at du er mindre verdt gå utover hva du tror andre folk tenker om deg. Det kan også være at de faktisk ikke setter pris på deg, men uansett så må du bare vite at det ikke sier noe om hvem du er som person. Du kommer ikke til å være alene for alltid, eller føle det sånn for alltid. Du er like viktig som alle andre, jeg håper virkelig du skjønner det selv og.

Det er alltid mange i verden som kommer til å sette pris på deg hvis du møter dem, og jeg skjønner virkelig at det er kjipt når du ikke får det fra vennene og familien din

6

du er ikke alene føler akkurat det samme om æ er hjemme eller på skolen eller på noe grerier i helgene så føler æ mæ også usynelig sånn folk vet æ eksisterer men bryr seg ikke egentig velsig om mæ

7

grunnen te æ føl mæ sånn va etter innleggelsen, de som fikk vitee om det vidte at de kunnne ikkje ha brydd sæ mindre

8

Da bør du virkelig ikke være rundt de folka. Hvis man ikke bryr seg om noen de kjenner blir innlagt, er de rimelig dårlige venner/familie.

9

æ har nedten ingen andre rundt mæ, verken jobb, familie eller nettverk da, så va bare desperat i å ha noen i det hele tatt

10

Ja det skjønner jeg. Å ikke føle at man har noen er jo generelt helt dritt. Jeg håper du finner noen snart da, som verdsetter deg:)

11

veit at d e bare å vente, men tbh etter så mange år med den oppførseln fra andre, basicly heile livet, så har æ ikkje så mye håp igjen