Jeg tenker dette kan være 100% den rette plassen å starte en slik diskusjon, kanksje nettopp fordi det er et tungt tema.
Ved å kunne lufte litt av tankene of følelsene sine via tekst, kan det gjøre det lettere for mange å kunne sette ord på det som er vanskelig. Det å kunne anonymisere seg litt gjør det lettere å kunne senke listen litt for hva man deler.
Du har helt rett i at du ikke nødvendigvis trenger å lide av depresjon selv om du opplever disse tingen som du nevner, men at det du opplever har en effekt på deg - er det jo ingen tvil om.
Jeg tenker at det å bli litt opptatt av en eventuell diagnose, kan for mange ta bort fra evnen til å se etter roten til utfordringene vi opplever i det daglige. Det høres ut for meg, på måten du formulerer dette innlegget, som at du kanskje ikke nødvendigvis er så veldig opptatt av å gå til noen, for så å kanskje få en form for diagnose. Men at du er mer opptatt av å utfordre tilstanden du opplever i daglige.
Dersom dette stemmer, så applauderer jeg deg først og fremst. Det å komme til et punkt der man er villig, og ønsker å ta opp kampen selv med tyngden man kan leve med til tider - er et steg som kan veldig lang tid for mange.
Selv tok det meg 35 år for å skjønne at jeg var virkelig syk, og flere år etter det for å finne styrken og viljen til å la andre lære meg verktøyene jeg trengte for å kunne starte å hjelpe meg selv.
Du ser, det er ikke bare bare å løse ting eller hjelpe seg selv dersom man ikke vet hvordan. Og for meg var veien til å kunne finne løsninger som virket for meg å oppsøke hjelp hos andre og lære meg gode verktøy i prossessen.
Jeg begynte med en time hos fastlegen. Fra der har jeg vært innom DPS, rehabiliteringsprogram, arbeidstrening og privat terapi.
Når jeg startet den prosessen, så fikk jeg satt diagnose. Her kan det veldig godt være jeg ser annerledes på det enn mange, men for meg er ikke en diagnose et stempel eller en dom på noen måte. For meg er det et kart. Et kart som har vist meg hvilke områder jeg trenger å fokusere på for å få det bedre med meg selv.
Jeg har masse jeg må jobbe med fremdeles, og det kan være at jeg alltid må det. Men en ting som er sikkert, er at jeg har siden den gang vokst og fått det bedre med meg selv.
Så min mening rundt problemstillingen du tar opp, er at dersom du har viljen og gode verktøy til å kunne begynne å nøste opp i trådene, og jobbe deg videre derfra - all honnør til deg, og kjør på. Da har jeg god tro på at du vil kunne klare å komme deg ut av det på egenhånd.
Dersom du på den annen side ikke vet helt hvor disse tunge følelsene kommer fra, og du føler deg rådvill. Da vil jeg sterkt anbefale deg å ta en time med fastlegen din og lufte tankene dine med hen om hvor tungt du har det, og om hen kan hjelpe deg videre. Blir det på veien stilt en diagnose, vel, da har du også et kart som kan hjelpe deg/behandlerne med å snevre inn områdene fokus kanskje bør ligge på.
På samme måte kan det jo være andre, underliggende årsaker som kan påvirke søvn og humør (tanker og følelser), som for eksempel mangel på D vitamin. Og felles for alt dette, er at det kan være veldig lurt å starte hos fastlegen for å sjekke. Det kan være direkte farlig, spesielt med D vitamin, å synse - eller å bare ta fordi man tror man kan ha mangel på noe.
D vitamin er fettløselig, og kroppen kvitter seg ikke med det slik som for eksempel C vitamin som er vannløselig og skilles ut via urinering.
Det finnes mange som har dårlige og vonde opplevelser med det offentlige helsevesenet av mange og sammensatte grunner. På samme tid er det også mange som har hatt god nytte av tjenestene som er tilgjengelige for oss - så det er like stor grunn for at det kan gå bra, som at det ikke kan.
Personlig har jeg hatt veldig god nytte av det. Jeg har gjort det aller meste av jobben selv, vi er fremdeles ansvarlig for oss selv, men uten verktøyene jeg har fått lært på veien fra dyktige, flotte folk - hadde jeg ikke på langt nær hatt like gode muligheter til å hjelpe meg selv da, nå og i fremtiden.
Jeg håper at det fremover vil gå bedre for deg uansett hva du bestemmer deg for og ønsker deg alt det beste!