Jeg har ved flere anledninger opplevd både gode og dårlige samtaler med jenter på online datingapper. Det jeg sliter med er de som bare plutselig blokkerer uten å si noe om hva som ble feil, kunne jeg gjort noe annerledes? Var det for mye for vedkommende?
Hvorfor velger dere (gutter og/eller jenter) å løse sånne ting på den måten? Senest i går kveld og hele dagen i dag har jeg hatt en fin samtale med ei søt jente. Jeg følte vi hadde god kjemi og jeg skrev at det var lett å skrive med henne og håpte vi kunne bli bedre kjent fremover, hvor hun svarer at det hadde vært koselig. Praten går utover dagen med ujevne mellomrom, helt til jeg sender min siste melding til henne ca 16:30. deretter blir det heeelt stille. Før nå rundt midnatt da jeg ble blokkert 😢😩 helt uten et ord tilbake. Dersom det ikke skulle være aktuelt pga noe den andre har skrevet, er det ikke bare å si det rett ut? Og ta det derfra?
Ghosting, som fenomenet heter er blitt veldig vanlig når det kommer til online dating, og andre former for internett kommunikasjon. Det er en uting, og det kan være mange grunner til at det skjer. Jeg tenker at man må nesten bare være klar over at det skjer, også ikke tenke så veldig mye på det, og gå videre. So oftest så skjer det fordi den andre parten av en eller annen grunn ikke ønsker å holde kontakt.
Og jeg er enig, det hadde vært fint å vite hvorfor noen gjør det, men jeg tror man aldri får vite den grunnen. Og det å legge masse følelser i selve pratingen på nett blir som regel ris til egen bak i en eller annen form. Så vent heller med følelsene til du møter personen.
Vel, å «vente» med følelsene er ikke noe mitt hode bare kan gjør uten videre hvertfall. Hvordan andre klarer det kan jeg heller ikke forstå, følelser er noe man godt kan prøve å kontrollere, men kroppen vinner som regel over hodet. Hvertfall for min del.
Jeg får vel heller droppe hele online datingen da, er bare så trist når jeg vet det går an å finne den rette der. Og når man får en god gjensidig dialog som plutselig bare skal stoppes, jeg tenker det burde være almenn folkeskikk å i det minste takke høflig for samtalen men at det er uaktuelt. Men det er meg da, sikkert for gammeldags i tankegangen.
Jeg forstår veldig godt hva du mener med at det er vanskelig å legge følelsene bort. Men etter å ha blitt ghosta mange nok ganger så vil man lære seg å legge bort følelsene. Online dating er et kjøttmarked, og som mann så skal du ha ganske mye å tilby for å i det hele tatt ha en sjans. Dating apper er også en ganske så kynisk greie hvor algoritmene ikke akkurat er i din favør.
Du må selv avgjøre om du vil gi opp eller ikke. Og det er absolutt mulig å finne noen via online dating, men det er ikke lett. Og dating på “gamle” måten er heller ikke lett i dag med tanke på at de fleste gjør det online. Skal du lykkes så må du gå inn for å selge deg inn som en person noen har lyst til å møte. Og det er snakk om å selge seg inn. Det å bruke tid på å lage en god profil er ofte smart. Og bruk fulle setninger, ikke bare stikkord. En annen ting er å være bevisst på hvilken bilder man bruker i profilen sin.
forstår trådstarter veldig godt
du føler at du ikke får en sjanse
til å forbedre deg liksom
akkurat som når alt ramlet for meg i 2006
min eks gikk fra meg
noe jeg ikke i min villeste fantasi
hadde sett komme liksom
og hun bare plutselig sa at
dette gikk ikke lenger liksom
det var bråstopp!
jeg fikk aldri en sjanse!
til å gjøre noe med det!
det føles fortsatt utrolig bittert!
vi hadde tross alt 2 små barn og hund mm
hadde jeg bare fått beskjed underveis
at du dette fikser jeg ikke
hvis ikke du forbedrer det og det
så går jeg fra deg til slutt
ja da tror jeg det hadde forenklet
mitt påfølgende liv betraktelig…
Ja ikke sant, og hvertfall for min del i samme tenkt situasjon, så hadde det ikke vært nødvendigvis at forholdet hadde blitt redda, men da hadde jeg visst at ok, her har vi hatt våre forskjeller, prøvd og ikke fått til. Da er det liksom lettere å gå videre.
Og for min del i min situasjon, vi hadde en kjempefin god samtale. Begge var enige om at det var lett å snakke med hverandre og hadde ønske om å bli bedre kjent fremover. Men plutselig er det bare å kutte all kontakt og jeg sitter igjen med jordas største spørsmålstegn… 🙄😢
Å lære seg å legge bort følelser høres ikke ut som en bra ting, selv om man nødvendigvis har godt av det i slike situasjoner.
Kynisk? Definitivt, men samtidig. Vi var to som trykka liker, altså, vi matchet. Vi hadde en kjempefin dialog i en dag, før vedkommende plutselig kutta båndet helt.
Jeg vet jeg burde legge det bak meg, men hvorfor skal man bare la «evolusjonen» gå den veien? Hvirfor skal man ikke snakke om at det sårer folk å oppføre seg sånn? Det er helt sikkert en kjempegod grunn til at det som skjedde faktisk skjedde, men fortell meg det da. Og ikke bare la meg sitte igjen med tomhetsfølelse og selvforakt.
Nå er det du som er fordomsfull. Hvorfor er det ikke en bra ting å lære seg å legge bort følelser? Da kan du jo hente dem frem når du faktisk trenger dem…
Ok så er jeg kanskje fordomsfull. Men jeg har ingen «følelsesbank» og kan ikke velge å legge vekk følelser når jeg ikke vil men hente de når jeg trenger de.
Får jeg en god følelse av å snakke med noen, om det er fordi vi har ting til felles, at vi liker mye av det samme eller hva som helst, ja så blir jeg glad.
Om jeg blir lei meg fordi jeg nettopp har fått beskjed om at min bestemor er død, ja så blir jeg trist.
Jeg er følelsesladet av person.
Her er vi uansett langt forbi det egentlige poenget, som er at det ville ikke skade å faktisk skrive noen ord før man bryter kontakten.
Det trenger ikke være mye, men gjerne litt avklarende for parten som sitter igjen med et tomrom fordi h*n ikke skjønner hvorfor.
herregud frikar
vi er da ikke roboter
vi kan ikke programmere følelsene
bare hente de frem ved anledning
du kommer innimellom med kloke kommentarer
men her er du helt på viddene
ærlig talt altså
og pssssst tom
gi ikke opp
du finner den rette til slutt
enten det er på nettet
gjennom felles kjente
på den lokale butikken
ja hvor som helst
jeg heier på deg skal du vite ;)
Takk for det. Jeg tviler ikke på at jeg vil finne den rette, jeg synes bare det er så dumt at vi er kommet der i samfunnet at sånne ting skjer stadig vekk. Og folk det skjer med «innretter seg» fordi sånn er det bare.
Datingapper er ikke “samfunnet”, men likevel en del av virkeligheten. Man må ta dem for det de er, eller lage sitt eget alternativ. Å klage over ting man uansett ikke har kontroll over fremstår bare som syting og sympatifisking.
Jeg har da aldri påstått at dating apper er samfunnet. Men at de er en del av samfunnet er det vel ingen tvil om.
Jeg har heller aldri klaget på ting jeg ikke har kontroll på i dette innlegget. Jeg har delt mine tanker og følelser, og stilt spørsmål til andre forum medlemmer om hvorfor det er sånn og hvorfor andre velger å avslutte samtaler sånn.
Dette forumet er da såvidt jeg har skjønt et sted å dele tanker og følelser.
Jeg referer til at jeg synes det er dumt at vi er kommet dit i samfunnet at såkalt «ghosting» skjer stadig vekk, forventet ikke noe svar på det. Sånn jeg leser setningen selv så er den formulert som en betraktning, ikke et spørsmål.
Onlinelivet er en ny ting, og det er lettere å være de egoistene mennesker egentlig er der. Så lett å bare blokkere noen og bli kvitt problemet med avvisning, eller å måtte si ting de ikke ønsker å si. Så lett å slippe å bruke unødvendig tid på noen som uansett ikke er den «rette». Og hvem som er den rette er nok mer overfladisk på nettet. Vi må bare regne med at folk velger letteste utvei, men når og om konsekvenser av denne online-oppførselen blir mer kjent, så kan det hende at folk ser grunner til å oppføre seg annerledes. Ghosting er nyttig for dem som er på den avvisende siden og unyttig for den avviste, som da bare sitter igjen med avviselsen.