Jeg tror jeg bare føler meg veldig ensom for tiden, som om jeg ikke har noen jeg virkelig kan snakke med. Jeg har samboer, men han har bedt meg om å skrive ned tankene mine fordi det blir litt mye for ham også. Jeg forstår det, men da blir det liksom ingen igjen å dele det med. Jeg har venner, men vi snakker mest om hverdagslige, overfladiske ting og ikke så mye om det som egentlig foregår på innsiden. På jobb er de fleste en del eldre enn meg, så jeg føler heller ikke helt at jeg kan snakke ordentlig med noen der for vi er ikke «venner».
Som person er jeg egentlig ganske glad, men av og til blir jeg plutselig rammet av en sånn enorm tristhet. Nå står jeg også midt i en stor livsomveltning for vi skal flytte til den andre siden av landet, og jeg kjenner ingen der bortsett fra folk gjennom typen.
Jeg har barn, så jeg føler meg ofte litt «låst» hjemme på kveldene og i helgene. Det er vanskelig å finne tid eller rom til å gjøre noe bare for meg selv. Det føles som om jeg går og bærer på så mange tanker og følelser uten å få dem ut. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle gjort det heller.
Noen ganger kjenner jeg på et behov for å bare føle noe igjen, som at jeg kunne dratt ut på byen bare for å få oppmerksomhet, selv om jeg vet det ikke egentlig er det jeg vil. Det er mer en følelse av å ville riste løs litt, eller kanskje sabotere et «perfekt liv» fordi jeg føler meg fanget og ensom.
Samtidig vet jeg at jeg og typen har det bra, og jeg tror ikke gresset er grønnere på andre siden. Jeg tror bare jeg er lei, ensom, og savner å bli sett og forstått og å kunne snakke åpent om alt uten å føle meg til bry.
Er det noen som kjenner seg igjen i dette, eller har tips til hvordan man kan håndtere sånne følelser?
Hei, jeg pleide å dele alt med typen min men nå som vi er ferdig så har jeg strevet litt med å takle ting for meg selv. Tror jeg kan si at jeg kjenner meg litt igjen når det gjelder den ensomheten, følte meg au ofte til bry når jeg var sammen med han. Jeg vet ikke hva du har prøvd eller hvordan ting fungerer for deg men jeg kan iallfall si hva jeg føler hjelper for meg. Jeg liker godt å høre på musikk jeg relaterer til for å få ut følelser, både gode og vonde. Jeg ser du skriver at du ikke helt får tiden til å gjøre noe for deg selv men hvis du får tiden så pleier jeg å male innimellom. Det trenger ikke vises til noen eller være fint men bare prøve å få ut noe av det du føler ikke kan beskrives med ord. Jeg har begynt å skrive litt dikt, prøver å finne en app hvor jeg kan dele dem anonymt men har ikke funnet noe veldig bra te nå. De jeg har funnet da er poemia og poemify så du kan jo se hva du syns. Jeg er en del yngre en deg men har opplevd mye så om du trenger noen å bare skyte ut litt til så kan du bare sende priv mld. Vet ikke om det blir feil å foreslå men skriver det i tilfellet det ikke er😅 Er ei jente på 17☺️ Jeg vil tippe at du får det bedre enn du frykter når dere flytter, hvis du er åpen og hopper litt ut for å sosialisere deg med andre så går det nok fortere å få bekjente/venner som ikke er gjennom typen din enn du tror. Siden du vet at du og typen egt har det bra sammen så ser jeg for meg at han au etter hvert kanskje vil være der for å høre på deg i en litt større grad. Kanskje du kunne prøvd å få med noen venner på en liten helgetur eller en middag på byen ellerno smått i en helg for å få litt avstand bra barn og hus? Skyter bare ut tanker her men håper noe av det hjelper❤️ Sikker på at det er mange som har det slik du beskriver, heier på deg!
Også med de vennene du har, selv om dere ikke pleier eller ikke har snakket om «dype» ting før så er det jo bare å prøve å gjøre det nå. Hvis de er ekte venner så vil ikke det endre noe, kanskje de til og med blir glad og har hatt lyst selv, tenkt eller kjent på litt av det samme. Personer som er glade i deg og liker å ha deg der vil prøve å være der for deg uten å reagere negativt tenker jeg. Det verste som kan skje er at de ikke tar det godt men da vet du hvem som er der å ikke. Hvis kunne følt får det så hadde jeg bare prøvd. Igjen bare tanker, er ikke sikkert det er det beste men jeg tror jeg hadde gjort det om jeg sto der du står. <3
Takk for mange fine ord og gode ideer! Jeg skal teste dem ut og prøve å kaste meg mer ut i livet igjen