Kanskje dere begge kjenner på at dere ikke strekker til for hverandre nå, og at dere reagerer på en måte som kamuflere litt hva dere føler og kjenner på? Kanskje dere trenger hjelp til å få snakket om dette sammen?
Jeg skjønner godt at det er vondt for deg når mannen din sier slikt, men jeg tenkte også at kanskje han kjenner på et ønske om å være der for deg, og at han ikke vet hvordan han kan være det? Er det noe du kjenner at han kunne gjøre som var godt for deg? Kunne du f.eks. søkt trøst og støtte og omsorg hos han, hadde du ønsket det, og tror du det er noe han kunne ville gitt til deg?
Og er det mulig for deg å vise han heller at du er lei deg, enn å bli sint på han? Kanskje snakke med han om at du vet at du reagerer med å bli sint på han, men at du egentlig bare er lei deg?
Jeg tenker at dere trenger å få snakket sammen, og gjerne få hjelp av noen til å få gjort det, slik at dere begge kan få satt ord på hva dere kjenner på og hvordan dette er for dere.
Det er forresten veldig fint å høre at du har fått god hjelp med sorgen din andre steder, men kanskje mannen din gjerne skulle ville ha vært der for deg også? Jeg vet ikke det. Kanskje han kan føle seg litt ekskludert fra det? Dette er bare ting jeg tenker.
Kanskje han trenger at du forklarer sorgen din og sorgreaksjonene dine for han?
Det at du kjenner på at du er “vanskelig” når du har det tøft - kan det være at det er noe du selv kjenner på? Eller har mannen din sagt det til deg? Jeg tenker at dette kan være en fin ting å si til mannen din, at det er slik du opplever det.
Jeg tenker at dere kan få hjelp til å finne ut av dette, at dette burde være fullt mulig å finne ut av, og at dere ikke trenger å gå til det drastiske punktet med å skille dere. Det høres heller ikke ut som noen av dere vil få det noe bedre av å skille dere. Og jeg tenker at det jo bare vil bli enda mer sorg for dere begge.
Hvis det er vanskelig å si til han hva du kjenner på, så går det an å skrive det ned, hvis du syns det er lettere, skrive et brev til han. Man kan da også ha mer tid og rom til å få utrykt det man kjenner på, uten å gå inn i de vanlige mønstrene, og uten å bli avbrutt av den andre. Og at han etter på kan få komme med sin versjon av det, hvordan han opplever ting og hva han kjenner på.
Det er jo ikke heller alltid man vet hvordan man skal få sagt eller utrykke det man kjenner på, eller en gang vet hva man kjenner på. Tror du at det kanskje kan være slik at mannen din prøvde å sette ord på hva han kjente på, uten å helt vite hva det var han kjenner eller få helt sagt hva han ønsker seg, og at du kanskje antok at du skjønte hva han mente, og så reagerte på? Jeg kjenner da ikke mannen din, eller forholdet ditt, men når man kjenner på mange følelser så kan oppfatningen sin av hva den andre sier og gjør være så farget av det, at man ikke helt får med seg hva den andre mener, eller ikke sjekker om man har forstått det riktig. Det har jeg selv dessverre gjort mange ganger, at jeg reagerte på noe slik jeg trodde det var, uten å sjekke hvordan det faktisk var eller å se hvordan det faktisk var. Man kan gjøre den feilen av å hoppe litt for raskt til en konklusjon, og kanskje vi damer er litt raskere til å reagere på sånt og si noe, fordi vi kanskje er mer vant til å sette ord på ting, eller tolke ting. Men kanskje ikke like gode på å sjekke fakta? Og særlig når man er i en stor sorg, så er man gjerne mer på vakt og mer følsom, og kan da også lettere tolke ting feil. Iallfall har jeg selv vært slik. Eller at man er så overveldet av alt, at man ikke greier å forholde seg til det.
Går det an å spørre han hva det er han savner? Og så kan du kjenne på om det er noe du har kapasitet til nå, eller ikke? Jeg tror at han trenger at du deler den prosessen du er i med han, slik at han kan forstå det, men også så tror jeg at menn gjerne liker å få konkrete “oppgaver”, hvis du sier hva han kan gjøre for deg som ville være godt for deg. Jeg håper og tror iallfall at han ville likt det om han kunne få være der for deg. Men kanskje også om dere kan gjøre noen av de tingene sammen igjen som dere har gjort før?
Dette er bare mine tanker i forhold til dette. Jeg håper du får noe ut av dem.
Jeg heier på deg og mannen din :)