Hei. Jeg har lurt på en ting lenge og leter etter svaret på hvorfor jeg føler det sånn. Vil bare høre om noen som kjenner seg igjen og har noen tanker, bekreftelser eller gode råd.
Jeg ser meg selv som en klok, forståelsesfull, snill, rolig person. Og samtidig kan jeg også være litt gal og spontan til tider.
Samtidig sliter jeg med selvfølelsen og jeg jobber med å bli tryggere på meg selv.
Når jeg er med venner, opplever jeg at det er mye lettere å prate med dem individuelt enn med i en gruppe for da mister jeg fort plassen. Jeg blir ofte snakket forbi/over til hverandre.
Når jeg prøver å ta plass, si noe og tulle litt, føler jeg ofte at det ikke kommer naturlig.
Det ender ofte med at jeg føler meg annerledes, eller at det oppstår små misforståelser. Da begynner jeg å tenke at de kanskje synes jeg virker barnslig eller inkompetent, men det kan også være at jeg overtenker.
Jeg synes også det kan være vanskelig å vite når jeg skal komme inn i samtalen, og jeg mister lett oversikten når flere snakker samtidig. Tilslutt blir jeg typisk sliten/passiv og usikker og blir bare trist og ville heller bare dra og kose med egen selskap.
Og jeg er sjeldent del av når de deler ut bilde av dem på sosiale medier, de typiske deler ut med en eller to på kombinasjoner av venner. Jeg er typiske enten ikke med, eller del av en gruppebilde.
Jeg føler at mange rundt meg lett får nye venner. De virker som de finner tonen raskt, tuller naturlig sammen og blir nære venner etter hvert. (Jeg kan være dårlig å spørre dem om å henge, men samtidige lurer jeg på hvorfor veldig få som spørre meg).
Og legger jeg merke til at noen kan bli kjent i en gruppe, og etter kort tid begynner de å møtes alene og blir gode venner.