Kan ikke huske en tid jeg ikke følte meg utenfor. Har ikke blitt utestengt, men føler meg på en måte som en helt annen skapning enn de som er rundt meg. Dette har vært veldig vanskelig gjennom hele barndommen min, og nå er jeg snart 17 og sliter forsatt med den samme følelsen.
Jeg klarer for det meste å kopiere de rundt meg og finne ut hvordan jeg burde snakke og sånt, men det tar ekstremt mye energi. Liker ikke at sosiale sammenkomster, skole, også lignende er så slitsomt. Blir så sliten etter skolen at jeg ikke klarer å fungere så bra i fritiden som jeg skulle ønske. Klarer for eksempel ikke å henge med venner og sånt på uke dager (ofte ikke i helgene heller), og de gangene jeg gjør det så blir jeg så sliten at jeg ikke klarer mere, også går det utover skoledagen etter. Bare å skulle gjøre ting rundt i huset hjemme, eller å gjøre lekser er ofte ganske umulig pågrunn av hvor sliten jeg blir. Ikke bare er det sosiale veldig vanskelig og slitsomt, men det føles også som at det nesten bare er umulig. Har også ikke helt de samme interessene som de jeg henger med. Jeg er veldig glad i dyr, og å lære om dyr. Også har jeg en stor dukke samling som jeg er veldig glad i. Utenom interessene mine så sliter jeg en del med å holde samtaler og sånt. Klarer det litt, men er vanskelig. Sliter med å vite hva jeg skal si og når, også videre. Dette gjør vennskap ganske vanskelig. Jeg gjør mitt beste for å være rundt vennene mine og snakke med de, men føler jeg ikke gjør nokk. Klarer det ikke, men har lyst til å forberede meg. Forstår bare ikke hvorfor jeg ikke klarer det sosiale så bra som jeg føler at jeg burde. Og vet ikke hva mere jeg kan gjøre for å bli bedre. Noen som er like, eller som vet hva jeg kan gjøre? Forstår ikke hva som er galt med meg. Mennesker skal liksom være sosiale dyr, tror jeg. Klarer det ikke
Hei, når jeg leser dette tenker jeg litt på hvorfor du prøver å oppføre deg slik som de rundt deg? Jeg personlig syns bare det er kult og liker folk som er seg selv, hvis du ønsker så bare sende meg privat dm før klokken blir 12😅 Hvis du blir så sliten av å prøve å være slik du «burde vært» så vil jeg råde deg te å prøve å bare være deg selv. Si det du vil si når det faller deg inn, ikke når det passer seg etter andres mening. Da vil du sikkert au fortere finne personer mer lik deg som har flere av de samme interessene. Jeg er 17 og liker au godt dyr☺️ Hvis du snart fyller 17 ser jeg for meg at du går i første videregående, ta den sjansen på en ny start og møt nye folk. Finn ut av hvem du, er <3
Fint skrevet.
Kjenner meg igjen her, veldig.
Vi er alle sosiale dyr, det at du skriver dette vitner om at du ønsker jo å være med andre og at andre skal like deg. Du trenger ikke være slik som andre, du kan være deg selv og det er mer enn godt nok. Det finnes mangen som deg, som ikke helt har funnet sin plass, sin gjeng, eller sin ting å drive med som de elsker. Du har god tid. Om du blir sliten av å være rundt mennesker, så må du bare begrense hvor mye tid du bruker på å være sosial. Det er ikke noen regler her. Det viktigste er at du gjør ting som gjør deg glad. Om det er å være hjemme og lese, eller å være med dyr eller lære om dyr, så er jo det helt supert! Jeg satt inne alene på rommet mitt MYE som 14-15 åring, jeg var super introvert, og bodde samtidig et stykke unna vennene mine. Det førte til mye tid alene, men også at jeg lærte meg å tegne, og å lage musikk, noe jeg har fått utrolig mye muligheter og opplevelser ut av senere i livet, da jeg har fått venner som driver med de samme tingene som meg.
Bare noen tanker.
Hei!
Du minner veldig mye om barnet mitt.
Har du blitt utredet for autisme/ asperger?
Hei! Det har blitt nevnt ganske nylig til meg, på BUP. De har henvist til HABU, for å ta noen tester der. Har vært hos mange psykologer igjennom årene, men autisme har aldri vært noe de har nevnt til meg tidligere. Vet du noe om hvordan utredningene fungerer eller noe sånt? Eller om det er noe hjelp å få? Føler det er stressende siden jeg ikke har fått så mye info, å jeg klarer ikke spørre på timene mine..
I vårt tilfelle var det BUP som utredet og stilte diagnosen.
Det var diverse spørreskjemaer til både barn og foreldre. Utredni gen tok mer enn ett år.