Jeg og! Leamus følelse i brystveggen. Kjempe skremmende og dødsirriterende. Og ganske utmattende. Selvom det ikke er direkte smertefullt 😵💫.
Hei
Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du beskriver. Jeg er en tobarnsmor på 33 år, har et utrolig trygt og godt liv, på alle mulige måter. Jeg kjenner på trykk i hodet, svimmelhet og heftig tinnitus. Føle meg tåket og ufokusert. Har hatt det av og på slik lenge, så tryggheten er at det faktisk kan gå over. Men du er ikke alene, og det er godt å vite at jeg ikke er alene heller, selv om jeg ikke unner noen dette her. Vil anbefale deg å starte med yoga, avspenning, eller gå turer i skogen. Det høres så enkelt ut men det hjelper så mye. Jeg kan tidvis få litt panikk for at dette ikke skal slippe taket, men samtidig er jeg helt nødt til å tro på det. Oppsøk en psykolog og få redskaper ❤️ klem til deg!
Hei, skulle nesten tro set var jeg selv som har skrevet det innlegget ditt!
Her har du meg:
usikker på hva veien jeg går skal bli, eller hvordan jeg skal forklare dette! Jeg er en mann på 29, har barn og god jobb, 100 hobbyer og kan «sitter godt i det». Alltid vært jordnær, omtenksom og sosial og humoristisk gledesspreder!
Har normalt aldri hatt helseproblemer.
Har tidligere måtte bli ringt fra lege for å huske å komme innom fastlege for sjekk, typ vært der 1-2 ganger i året… og vært ganske hard med kroppen… har vært plaget med ryggen i flere år, og samboeren maset på at jeg skulle ta MR. Fikk påvist prolaps i L3,L4 og L5. Tenkte «jaja, da har jeg fått svaret på dette… så i desember fikk jeg påviser kyssesjuken. Og ble
For 2 gang i mitt liv blitt sykemeldt… og forsåvidt etter dette begynte HELVETTE!
Jeg var forsåvidt fin form, hadde vondt i halsen og mistet stemmen. Thats life tenkte jeg…
MEN så begynte jeg og Google dette, å leste at det kunne være livstruende osv kunne sprekke milt å få indre blødninger osv… februar var jeg også hos doktoren sa jeg ville ha full sjekk for jeg døler meg fortsatt ikke bra. å tok blodprøver, og EKG. Null feil på EKG men viste mangel på D vitaminer og at jeg hadde litt høyt kolstrol… fått vitamin tabletter og vitaminer intravenøst… og nå lagt om kosthold (gått ned 4kg)…
Dette har nå ført til hvor jeg er i dag, 4 mnd etterpå etter kyssesjuken… jeg føler meg veldig usikker på min psykiske og mentale helse.
Tidligere har jeg nesten aldri godt til doktoren men nå bare allerede i år har jeg vært der 7 ganger å ringt ambulanse 3 ganger.
-Føler at jeg ofte har brystsmerter…
-Er konstant muskel avspent i bryst…
-ofte leamus i muskler…
-blitt veldig tungpustet…
-Vanskelig med søvn, sover typ 3-5 timer om dagen. Og andre dager får jeg ikke sove i heletatt…
-hodepine. (Tinningen/trykk i hode)
-tinnitus, piping i hode.
-konstant høy puls 85-120 i løpet av dagen. Og da jeg sover 60-30 i puls…
har siste 1 mnd hatt mye vondt i hode, intest smerte i tinning. Og sliter VELDIG med søvn… har i senere tid begynt og Google alt som finnes, noe som må være det idiotiske å gjøre, for det eneste som kommer opp er hjerneblødninger, hjerteproblemer, slag osv osv osv og tenker kun det værste tvert i vær sammenheng…
Nå har jeg Kjøpt blodtrykksmåler, og helse klokke til flere tusen… måler blodtrykket flere ganger om dagen, andre ganger er det normalt 126/75 andre ganger er det blodhøyt! Høyeste målt er 193/110. Og tar EKG flere ganger om daten den er forsåvidt fin. Og sinusrytme.,
Var hos doktoren nå for 3 uker siden, sa jeg føler meg ikke bra! Og han skjønte dette i og med at jeg kom så ofte og har oppsøkt AML og legevakt flere ganger allerede i år… har jeg helse angst da jeg? «Kan ha antydninger sa han og skrev ut vival til meg…» «jaha?» Tenkte jeg, er det så enkelt og diagnostisere dette å gi meg en boks med 15 piller i…
har forsåvidt ikke tatt noen av de når det skal sies…
føler ikke legen sjekker meg ordentlig noe som også gjør meg bekymret… problemene og det jeg beskriver kommer stortsett om kvelden/natten, da jeg jeg har kommet meg hjem og prøver å kose meg med familie og slappe av… men da kommer jo problemene og jeg kjenner alt dette jeg beskriver… og jeg ligger å googler…
Jeg har kommet dit idag at jeg plutselig trives best alene når jeg er hjemme. Jeg jobber borte og med mye folk rundt meg i anleggbransjen da jeg til tider kan ha ansvar for mange, 100 telefoner om dagen osv osv. etter arbeid trives jeg også best alene på hotellet uten å sosialisere meg. Var på en premiere forestilling for 14 dager siden salen var stapp full, satt med 110-120 i puls. og følte alle satt å så meg i steden for forestillingen. (Panikk anfall)…
Klarer ikke å sette ord på hvordan jeg føler meg, men dette er det kan forklare. Vet ikke hvordan det føles å være deprimert. Men tror egentlig ikke jeg er det eller! Men Nå begynner jeg virkelig å føle at jeg møter veggen. Og vet ikke hvordan jeg skal få rett svar, er jeg fysisk sjuk eller har det «klikka» for meg liksom. (Mentalt, psykisk) ikke negativt ment. Men kjenner virkelig at noe er i veien, har nå bestilt
Meg time på volvat, for full helse sjekk å får pyskologi.
Sliter du fremdeles med dette, av og på? Jeg har følt meg tåket, ufokusert og svimmel i tre uker nå, og det har vært noen dager det har vært bedre, for så å bli verre igjen. Trodde det var for lite mat og drikke, eller for sterk angst, men selv når jeg har roet meg og spiser ordentlig så har det blitt verre igjen. Fikk troen på at det skulle gå over i helgen, men så ble jeg verre i dag og sliter med å holde på den troen.
Det er lov å gå til legen og sjekke at alt er som det skal. Det trenger ikke å være noe, men det kan være greit å sjekke hvis man er urolig for det og hvis man har hatt det lenge. Man kan få reaksjoner av alt mulig også, at det å roe seg og spise skikkelig igjen, kan også gi reaksjoner - det er ikke godt å si.
Jeg håper det ordner seg for deg uansett hva dette er.