Er det andre som har opplevd at de føler seg mildt svimmel og fraværende etter å ha hatt angst over lengre tid? Jeg har hatt helseangst av ulike grunner i et par uker, og i den perioden har jeg ikke spist så mye. Tenkte det var mangel på mat som gjorde meg svimmel og rar i hodet, men nå som angsten er dempet og jeg spiser mer er det bare blitt verre, ikke bedre. Føles som om jeg ikke er helt til stede, må konsentrere meg mye når jeg er med andre eller på jobb og blir veldig sliten av det. Tidligere følte jeg meg bedre når jeg var i ro og verre i bevegelse, men nå føles hodet rart når jeg er i ro også. Skal til legen i morgen, men dette har vart så lenge, føles som om angsten har ødelagt hodet mitt. Klarer ikke å gjøre noe særlig lenger, bare ligger på sofaen eller i sengen.
Er det depersonalisering du opplever? Da kan man oppleve at man er utenfor seg selv… som at man ikke er i egen kropp. Jeg har ikke opplevd det selv, men vet noen opplever det ved angst.
Svimmelhet er jeg godt kjent med… kommer i perioder og varer ofte noen uker … angst gjør så mye rart med kroppen. Ingenting er umulig. Jeg har hatt sykt mye rare symptomer i min tid med helseangst.
Usikker på hva jeg føler, utover at jeg blir raskt fysisk sliten, føler meg mildt svimmel og lett i hodet, som om jeg ikke er helt tilstede. Skjelven og svak i kroppen og blir fort sliten. Legen finner ikke noe galt. Men jeg har spist veldig lite de siste ukene, så jeg håper det kan bli bedre av å spise mer. Foreløpig har det ikke det. Begynner å bli redd for at dette er den nye normalen, at jeg er svimmel og lett i hodet og ikke helt tilstede.
Hvordan har du fått svimmelheten til å gå bort når den har vært der et par uker?
Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsene dine, og tror det er ganske vanlig å kunne kjenne på slike ting når angsten har vært sterk over tid. Jeg har ikke egentlig gjort noe for at svimmelheten skal gå bort. Den har forsvunnet av seg selv etter en periode. Men ofte er det nok relatert til at jeg prøver ta det rolig, gjøre ting som hjelper mot ansten for meg (som musikk, serier, fokusere utover og på pust og hvile). Så roer symtpomene seg ned etterhvert…
Sliter med mye svimmelhet selv! Er det verste som finnes! Hatt det fra og til i mange år!
Sliter dere med smerter i muskler også?
Jepp, mye smerter i både muskler og ledd. Smerter i nakken gir ofte hodepine også
Det jeg ikke forstår er at det bare blir verre, til tross for at angsten er dempet og jeg spiser mer. Men samtidig sitter jeg jo med tankene om at dette aldri skal gå over og at livet mitt som jeg kjenner det er over, og det stresset hjelper nok neppe.
Hvor lenge pleier det å vare for deg Petter? Er det voldsom svimmelhet eller mild svimmelhet? Jeg føler det er mildt, men veldig forstyrrende. Ør og vekke, og pittelitt gynging.
Kan være svimmel i flere dager! Sånn mild svimmhelhet som du snakker om! Men kan også komme kastende på meg! Sånn skikkelig svimmelhet som nesten får meg til å besvime. Helt ufattelig utrivelig! Jeg kan våkne opp om natta pga svimmelhet
Jeg har hatt mye svimmelhet i begynnelsen. Min svimmelhet kom av anspente skulder og nakkemuskler, muskelterapi og trening hjalp meg.
Angst har maaaange ansikter og tror ikke det finnes grenser på symptomer den kan gi. Ramser opp noen jeg har vært gjennom:
Svimmelhet
Lite matlyst
Muskelverk
Dårlig mage
Kvalm
Hjertebank
Tungpustet
Muskelsvakhet
Uvirkelighets følelse
Nattesvette
Hudkløe
Høyt blodtrykk
Masse drømming
I perioder var jeg små dehydrert som førte til tungpusthet, sliten og kvalm og det har sikkert bidrat til å forverre svimmelheten.
Det som hjalp meg å komme bort i fra det verste var å lese bøker. Da fikk hjernen slappet av ved å ikke tenke på “skumle” ting og da roet de fysiske symptomene seg litt etter litt.
Når jeg var ferdig med mange legeundersøkelse og ingenting galt ble funnet begynte jeg å lese om angst og metoder for å ikke la angsten eskalere. Metoder for å ikke “mate” angsten. Det finnes mange forskjellige metoder og ikke alltid en og samme metode hjelper ved hver angstanfall. Prøve seg fram.
Jeg drakk også 2-3 kopper med kamomille te (roet ned magen: fordøyelssystemet har en del å si på både angst og mye annet slik jeg har skjønt og valgt å tro). Johannes urtete, skal være forsiktig med det om man går på visse medesiner, lese seg opp før bruk eller høre med lege, men det skal også være en god naturlig “medesin” mot angst og tristhet.
Noe av dette som er kronisk til det? Eller du har hatt over lang tid!?
Jeg har bestilt meg en time til kiropraktor for å utrede svimmelheten. Takk for det tipset, har ikke tenkt over at det er en mulighet. Jeg har sannsynligvis vært ekstremt anspent i flere uker nå, og har lagt på sofaen med mobilen og lite bevegelse, så det er jo ikke umulig at det kan være noe slikt. Selv om jeg vet det kan være det bare er angsten. Har fått time til DPS i september og skal på noe forberedende før det, men akkurat nå trenger jeg å bli sterk i kroppen igjen. Blir sliten av ingenting, føler meg ikke til stede, og angsten forteller meg at nå er dette permanent og jeg er på vei til å bli ufør, noe som neppe hjelper. Må prøve å holde meg positiv.
Hatt det i to uker. Håper virkelig ikke det blir kronisk, men det har vært ganske konstant de siste ukene.
Jeg tenker at alle symtomene som kommer som følge av angsten vil forsvinne når man har klart å ta kontroll over de negative og katastrofe tankene, når man har tatt kontroll over angsten. Det er et helvetes arbeid, man kan si det er krig mellom “meg selv og min hjerne”. Underveis er alt greit/lov utenom å gi seg, det er akkurat det angsten vil og den skal ikke få det som den vil!
Svimmelheten var det første symptomet som forsvant etter at muskelbehandlingen startet og jeg lærte hva grunnen tiø svimmelheten var, ikke vært plaget av det utenom i ny og ne som alle andre når man ikke har spist eller drukket før 2-3 tiden på dagen, det er jo normalt, kroppen trenger mat å drikke
Jeg var også helt utslitt i begynnelsen, jeg var så sliten og hadde så vondt i musklene at jeg syntes det var tungt å bære kniv å gaffel når jeg skulle spise, det lille jeg spiste da matlysten var jo borte, men jeg “tvang” meg selv å spise for jeg sa hele tiden til meg jeg må ta minst 3 munnfull, jeg trenger den næringen for å klare å kjempe, spesielt om jeg har en sykdom. En tomat her, et halvt eple der, en pære, litt agurk her og litt paprika der, en brokoli blomst er bedre en null brokoli blomst, gulrot snaks de små baby gulrøttene, såmne små ting som absolutt er bedre enn ingenting. Grønsaks snack og frukt å bær, alt er bedre enn ingenting.
En liten korrigering av meg selv: jeg tenker alle symtomene forsvinner når man har lært at symptomene kommer av angst og ikke sykdom, men noe av det fysiske som styrking av muskler, kondis, få tilbake styrke/energi i kroppen etter utbrentheten tar jo lenger tid for der må det til med trening og hvile, både psykisk hvile og fysisk. Det her har jeg stor tro på! Når hjernen klarer å skape fysiske symptomer uten at noe er galt, så klarer hjernen også å fjerne unødvendige symptomer så lenge man tror på det!
Jeg har alarm som ringer hver kveld, alarmen heter “trene litt” og da kan jeg om jeg ikke orker annet (som å ta noen knebøy, planken, eller bare danse til en sang noe jeg liker) så liggende på sofaen kan jeg “sykle” med beina i være, løfte armene i været så mange ganger jeg orker, som om jeg tar push liggende på rygg. Noen ganger i repetisjoner, noen ganger bare så lenge jeg orker. Alt er bedre enn ingenting.
Takk for alle gode råd! Jeg ble bedre i helgen, og så er jeg verre i dag, uten at jeg helt forstår hvorfor. Det verste tankekjøret jeg hadde i forbindelse med angsten har jeg roet ned, og jeg spiser ordentlig igjen. Men følelsen av å gynge og ha dott i ørene og være litt mer vekke enn vanlig kom tilbake i dagmorges. Må kanskje bare prøve å leve normalt og håpe at normalen vil komme. Forsøker også å gjøre litt øvelser for kroppen etter å ha lest svarene dine, spesielt for nakke og skuldre. Likte alarmen din, det var ikke så dumt.
Så godt å høre at du var bedre i helgen 🥰. Noen dager er bare tyngre enn andre dager, som legen min sa: det er slik for alle, ingen som er på topp hver eneste dag. Ta det med ro de dagene man føler seg dårlig. Ta det som det kommer, er man svimmel så får man bare si til seg selv, yepp, i dag er jeg svimmel, det går over! Hva skal jeg gjøre i dag mon tro, skal jeg ditten eller datten, tror jeg skal ditten også kan jeg gjøre datten i morgen.
Jeg hadde også mye dott følelse i ørene, jeg pleide å gape skikkelig med munnen, holde meg for nesa og gjespe, pleide å hjelpe. Prøv deg frem med forskjellige teknikker og jeg er ganske sikker på at du finner noe som vil hjelpe deg med dottene og.
Angst er en energi tyv, den tapper kroppen for energi og sliter ut hjernen, så at man er litt vekke og ikke helt med så er det vel en måte for hjernen å slappe av, skrur av noe bryter, det er det den trenger for å bli sterk, tenker jeg.
Jeg hadde en liten hendelse i helgen. Jeg stod å lagde middag, kjente så at det verket på høyre bryst nærmere midten. I noen sekunder prøvde angsten seg: ja, det er hjertet som verker for det verker akkurat der hjerte er og jeg kjente at pulsen økte litt og jeg ble litt små redd. Også slo logikken inn og jeg sa til angsten: hold kjeft di kjerring, hjertet er på venstre side, det er bare litt muskel verk, går over vet du som med annet verk og vondter.
Melder meg på her. Har et nært familiemedlem som ble syk i sommer og var inn og ut av sykehus, som gjorde at jeg stort sett lå sengeliggende de siste 3 ukene av ferien med verdens verste tankekjør og bekymringer over hva som kunne gå galt. Det endte heldigvis godt, og etter uker med dårlig søvn og vektnedgang, våknet jeg med øresus, jeg kjenner pulsen slå i hodet, føler meg ufokusert/småsvimmel, og jeg har blitt veldig var på enkelte lyder. Om noen snufser så er det nok til at jeg skvetter. Håper og tror dette ikke er alvorlig og at det bare er en reaksjon på utmattelse. Fysisk føler jeg meg fin, men bekymringene over at dette ikke går over gjør meg sliten.
Godt det endte godt for familiemedlemmet.
Hva hvis tenk om ditten og datten er helt utmattende, så det beste er å finne metoder for å komme ut av den onde sirkelen og endre tanke gangen.
Kom sykdommen plutselig på familiemedlemmet, kan skvettenheten komme av at hjernen reagerer med skvette ved uventet hendelsen, på det “farlige”?
Jeg pleide og pleier å diskutere med meg selv:
-tenk om dette skjer…
-ja, tenk om det skjer, hva kan du gjøre for å unngå det, kan du gjøre noe på forhånd for å forhindre det, nei visse ting kan du ikke gjøre noe med, så hvorfor bekymre deg
-
hva om…
-
avbryt dine egne tanker NEI, ikke noe hva hvis tenk om, bare slutt! Roser er røde, men de kan være rosa også, noen er faktisk hvite også finnes de også i gule (tror jeg). Epler er gule, noen er grønne og noen er røde. Sitroner er gule og det finnes en type sitron som er av mindre str og grønn, den kalles for lime osv…
En måte å få tankene over på andre ting…
Takk for svar👍🏻
Den kom litt brått på, men det at jeg skvetter og er var på lyder kommer ifølge legen av utmattelse/traume. Nervesystemet/hjernen er vel kokt og trenger hvile.
Hjertet var fint og blodtrykket var normalt, venter på svar på blodprøver.
Har lest litt om symptomer/konsekvenser som følge av traumatiske opplevelser og jeg huker av på det meste, så får bare ta det med ro framover. Svimmelhet, dotter i ørene, sliten, kjenner pulsen slå i pannen og tinningen, skvetten, lett hodepine, dårlig søvn og tinnitus.
Det man absolutt IKKE må gjøre er å google seg fram til diagnoser, det gjør alle symptomer bare verre. Dra til legen og ta det derfra.
Krysser fingrene for at symptomene letter snart, selv om jeg vet det kan ta tid. Om det ikke blir bedre de neste dagene sykemelder jeg meg og drar til fjells noen uker☺️
Ååå ja, google symptomene skal man absolutt ikke gjøre nei. Det er som luksus mat for angsten og den vokser seg stor og sterk.
“kjenner pulsen slå i pannen og tinningen” - lignende har jeg også hatt (og har fortsatt noen ganger), men hos meg så kjennes det mer som om hele kroppen dunker i takt med hjertebanken, føles mer som om hele kroppen dunk hopper i senga liggende…
Dessverre så tar det tid før symptomene begynner å roe seg ned, man må jobbe hardt i mot angsten/tankene sine før symptomene roer seg litt og litt, men fjelltur kan være til stor hjelp, men kanskje ikke flere uker 😁😊 eller kanskje det óg hadde vært deilig og avslappende, leve litt mer i ett med naturen 🙃
Håper blodprøvene også er fine og du kan slå deg til ro og tro på at symtomene kommer av traume.