Jeg lever ikke, jeg bare eksisterer.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Har begynt å miste matlysten også.
Kroppen fungerer ikke.
Kommer meg opp fordi noen tar meg opp, men vil helst bare grave meg ned og lukke øynene.
Ingenting gir meg glede.
Kroppen visner
Har ingen venner å si det til.
Jeg vet ikke om jeg orker dette livet mer.
Vet hvordan du har det. Føler meg ikke akkurat i live. Jeg går på jobb men gjemmer meg inne når jeg er hjemme. Føler ikke lyst til noe. Jeg bare er.
Kjenner meg igjen
vanskeligste er å la det bli litt gjemt så man ikke på en måte laster problemet over på noen. jeg føler absolutt ikke at jeg har noen i nær omkrets jeg faktisk kan snakke med
Nei, det føles som ingen bryr seg likevel
kjenner den der selv ja. så da har jeg også utelatt og bry meg om de vet eller ikke. føler mer at jeg blir uglesett om jeg snakker om slikt. hadde jo ikke forventet at i voksen alder skulle man føle seg så alene
Det hørtes veldig vanskelig ut. Hvor lenge har du hatt det slik?
Jeg føler meg ganske lik for tiden
Hei. Har selv slitt lenge med veldig tøff depresjon/utbenthet.
Fant etterhvert ut at det som hjalp skikkelig for meg, var å smøre litt jord på henda 2-3 ganger i uka, i ca 1-2min. Husk å vask henda etterpå.
Plantejord kjøpt i sekk er tryggere å bruke.
Trodde først det bare var en placebo-effekt, men det var det ikke. Har fungert i 2mnd for meg til nå værtfall.
Håper dette kan hjelpe deg.