Opplevde i fjor et ordentlig panikkanfall. Ikke opplevd noe lignende før dette. Har slitt med mye angst/utmattelse etter dette. Over ett år senere sliter jeg fortsatt og føler ikke det blir noe bedre. Føler at hverken hvile eller aktivitet hjelper. Også vanskelig å vite hvor mye man skal gjøre, om man skal slappe mest mulig av eller om man skal være mest mulig aktiv. Om jeg gjør mye føler jeg veldig på utmattelse, og om jeg gjør lite kjenner jeg på angsten og at det nærmest verker i muskler og ledd. Kan det være at utbrentheten ikke har gått over? Noen som har noen tips?
Hei. Jeg kjenner meg veldig igjen i de symptomene du beskriver. Det er veldig fortvilende når man ikke vet hva man skal gjøre for å få det bedre! Du har prøvd både aktivitet og hvile, og er likevel sliten.
Jeg kan fortelle kort min historie. Hos meg begynte det med gradvis økende muskelsmerter, magesmerter og tretthet. Til slutt helt utmattet. Da kom mitt første panikkanfall. Deretter angsten, uro i kroppen og veldig veldig sliten. Jeg fikk tilslutt diagnosen Postviralt Tretthetssyndrom. Har langsomt trent meg opp igjen til å gå korte turer, og har det ganske bra nå. Jeg vil på det varmeste anbefale deg å finne en å snakke med om angsten, hvis økonomien tilsier det. Jeg har i tillegg fått veldig god hjelp i noe som heter Angstportalen.no, der er det podcaster og annen nyttig informasjon om hvordan leve med angst, og gode felleskap. Skriv gjerne tilbake hvis du ønsker det. Lykke til :-))
Ja, veldig frustrerende… Sliter du også med en klaustrofobisk følelse? Fly er et mareritt for meg…
Hei!
Jeg vil anbefalle å gi mindfullness en sjanse - kanskje du kan lære noe nytt om det selv, og finne ut hva det egentlig er som gjør deg vondt?
Har vært inne på tanken faktisk. Har det funket bra for deg? Hvordan eventuelt?
Hei igjen. Klaustrofobisk følelse kjenner jeg godt igjen ja. Ser du er inne på tanken å prøve mindfulness, det kan jeg veldig anbefale.
Hva er dine symptomer, og det du sliter mest med nå? Og hvordan fungerer trening? Det som er vanskeligst for meg er å finne en balansegang med hvor mye jeg skal gjøre ila en dag.
Jeg føler at det hjelper meg litt videre, på en måte. Får tak i noen viktige tanker og følelser som lett forsvinne litt ellers!