Er det vanlig å “gå på en smell” og bli fullstendig utbrent etter at “krisen” har gått over..?
Har en travel hverdag med et psykisk utviklingshemmet barn i tenårene, i tillegg ble mitt andre barn alvorlig syk med spiseforstyrrelse for et år siden.
Hen har gått til behandling og er nå heldigvis bedre, og nå har jeg gått fullstendig I kjelleren…
Har slitt med utbrenthet tideligere også pga hverdagen med utviklingshemmet barn og generelt lite søvn over mange år, men nå er det mye verre..
Er fullstendig tom for krefter, sover dårlig, våkner aldri uthvilt, mye verk i kroppen.. sliter også med angst og depresjon… er sykemeldt.
Skulle tro at når hen endelig ser ut til å komme seg, at ting ville gå tilbake til “normalen”. Men det er akkurat som om jeg har brukt opp alle kreftene..
Det tror jeg nok kan være vanlig, ja.
Om du tar et steg tilbake og tenker over hva du har vært gjennom, så er det ikke rart du er enda mer utbrent.
Du skriver jo at den travle hverdagen med ditt psykisk utviklingshemmede barn tidligere har slitt deg ut. Da er det ikke rart i det hele, at etter en lengre periode med ytterligere belastning, at du nå er tom.
Som forelder vil du være der for barna dine, og da holder du deg sterk når de trenger deg som mest. Det siste året har du hatt 2 barn som du har holdt deg sterk for, på tross at du allerede har hatt det tungt.
Du har kjørt over kapasitet over lengre tid, og har vært i krisemodus for barna dine. Og når den ene krisen nå viser tegn til å bedres, så merker du nå konsekvensene av å ha vært i denne modusen så lenge.
Nå vet jo ikke jeg hvordan forløpet har vært, men jeg kan tenke meg at det foruten situasjonene i seg selv i denne perioden - så har det kanskje også vært mye andre følelser og tanker i sving som hjelpesløshet og mulig skyldfølelse. Det er naturlig for foreldre som bryr seg om barna sine å se innover når det er noe som går galt, at de kanskje klandrer seg selv av og til. Og dersom det er tilfellet her, så er det klart at det er noe som koster det og.
Jeg håper du/dere har tilgang til en form for avlastning mtp ditt andre barn, og at du kan ta denne perioden med sykemelding til hjelp for deg selv. Gudene vet at du har fortjent en pause ut fra hvordan dette høres ut som.
Jeg håper virkelig at du har muligheten til å ta deg en pust i bakken og få litt tid til å ta vare på deg selv litt nå. Jeg har forståelse for at det kanskje ikke er så lett når en har et barn i tenårene som er avhengig av en i den grad som et psykisk utviklingshemmet barn kan være - men jeg håper du kan, og har muligheten til å bruke denne tiden til å ta vare på deg selv litt mer.
Ja, det er ganske vanlig tror jeg, å gå på en smell og bli fullstendig utbrent etter krisen er over.
Når man har vært så påskrudd og brukt så mye krefter på noe, så er det bare naturlig at man får en utladning og er veldig sliten når man endelig kan slappe litt av igjen.
Jeg tror du bare må høre på deg selv nå og hva du trenger, at det er nå er tid for at du tar vare på deg selv og gjør ting som er gode for deg.
De symptomene du beskriver, tror jeg også er helt vanlige etter en krise - det jeg har hørt og lest andre steder. Man trenger å få roet ned nervesystemet igjen, etter å ha vært sånn på vakt og passet sånn på. Og vise seg selv at man nå kan slappe av, det går bra.
Det å forstå at man selv er sliten nå, trenger å slappe av og ta vare på seg selv, tror jeg er veldig viktig, det å gi seg selv omsorg og forståelse, i motsetning av f.eks. å “piske” en selv fordi man ikke har noen krefter lenger, eller prøve å tvinge en selv til å gjøre ting.
Nå er det først og fremst deg selv du trenger å ta vare på. Det er en psykolog som mener at den beste måten å komme seg på når man er utbrent, er å være helt alene og ikke ha ansvar for andre enn seg selv en periode, dvs. å ha en slags sånn unntakstilstand, for å la kroppen, hjernen og systemet få komme seg igjen. Og at søvnen da av seg selv vil bli bedre, og at det kommer av seg selv når man ikke lenger har alt det ansvaret og alt presset på seg, og man bare kan tenke på og ta hensyn til en selv. Jeg bare nevner det, ikke fordi du nødvendigvis trenger å gjøre dette, men for at du selv kan kjenne på hva du trenger nå og hva som ville være bra for deg nå. Om dette kunne være godt for deg.
Er det et sted der det er godt for deg å være, hvor du har kunne hentet deg inn igjen tidligere? Hvor du kunne ha fått en pause fra alt sammen?
Tusen takk for veldig fint svar! Alt du skriver stemmer jo helt..
Takk for fint svar! Alt høres jo helt logisk ut når man bare får tenkt seg litt om.. ❤️
Så godt å høre <3 Nå er det deg selv du trenger å ta vare på.
Jeg tenkte også på at du har gjort en stor og god jobb, for barna dine, og jeg syns du kan være stolt over deg selv, for det du har gjort, og for at du har hjulpet dem med det de trenger og at du har vært der for dem.
Ta vare på deg selv. Det er helt naturlig at du trenger en pause nå.
Jeg kom også på noen tips jeg kan gi deg, i forhold til det å minske risikoen for å bli utbrent igjen senere. Det å ta pauser for seg selv inni mellom når ting står på, er noe jeg selv har lært er livsviktig. Det er ikke alltid like lett å få til og sånn, men samtidig så skal det gjerne mye mindre til enn man tror, så lenge man tar små pauser før det har gått for langt - før man er for sliten.
Det å sjekke innom seg selv i løpet av dagen og kjenne hva man trenger, gi seg noen tidspunkt hvor man bare kan gjøre ting som man har lyst til, uten å måtte gjøre noe, gjøre ting som er gode for en selv - slike ting kan hjelpe mye.
Selv har jeg funnet ut at det er nyttig bare å stoppe opp litt og ta noen dype pust, når jeg merker at jeg holder på å kjøre litt for mye på eller å stresse meg opp. Eller å stoppe opp og se ut på utsikten eller hva det nå er som føles godt for en, og som får en til å komme ut av den spiralen der man bare kjører på for å skulle gjøre og greie ting.
Jeg ville bare legge til dette, hvis det kunne være til nytte for deg eller andre som kjenner på det samme som deg <3
Tusen takk for gode råd og fine ord.
Man kan bli litt ensom i en slik situasjon, og mye tankekjør kan bli overveldende.. dette har hjulpet masse! ❤️
Så fint å høre <3
Her er det alltid rom til å dele slike ting, enten på forumet eller til veilederne. Det å gå alene med slike tanker kan være veldig tungt, og man kan føle seg som den eneste som har det slik, men det er du jo absolutt ikke :)
Du gjorde noe godt for deg selv med å dele hva du kjente på her <3