Jeg er 100% sikker på at min mor emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg er voksen nå, og det har selvsagt vært mange hendelser opp gjennom årene som gjør at jeg tror dette. Vi er også flere i familien som er enig.
Laaang historie kort, så forsøker vi å få henne til å skaffe seg hjelp. Hun mener hun ikke trenger hjelp og at alle i hele verden er i mot henne.
Noen med erfaringer som ønsker å komme med råd?
Hun er en voksen person som har ansvaret for sitt eget liv. Ønsker hun ikke hjelp, får hun klare seg uten - og møte konsekvensene på egen hånd.
Jeg er ikke uenig i det du skriver. Vi har alltid latt oppførselen hennes skure og gå og sagt at det bare er slik hun er. Det er ikke lenger godt nok, nå må den oppførselen få konsekvenser, det er bare skikkelig vondt å stå i.
Foreslår at du kontakter din mors fastlege med en bekymringsmelding.
Helt sant det du skriver, Frikar-1. Men selv om en er voksen så betyr ikke det at man klarer seg 100% selv hele sitt voksne liv eller deler av det. 😊
Hei, jeg har det på samme måten. Det er utrolig vanskelig å stå i, hvis en forelder nekter å se at det er dem selv som er problemet, at de ikke vil ta imot hjelp, og insisterer på å forsette med oppførselen sin.
jeg vet ikke utfra det du skriver om du er 19år og moren din 40 år eller om du er 30 år og moren din 60 år. men om det ikke er snakk om tidlig demens eller veldig tidlig overgangsalder med ++ diagnoer. hvis hun er emosjonelt ustabil, kan det hende hun føler det som et angrep når dere vil få ho til hjelp, så kanskje det kan være en annen måte å angripe problemet på med omvendt psykologi. som å si at du har et problem med sånn som forholdet deres er blitt og du har bestemt deg for å oppsøke hjelp for du ønsker å ha det bedre og du trenger hjelp av ho så dere kan få et godt forhold igjen for det savner du for du er glad i ho og du trenger ho i livet ditt.? hvis det er demens eller annet som mistenkes så snakk med fast legen. hvis det er snakk om episoder der det er sinne eller aggresjon og ho ikke husker noe film og vi ho så ho forstår at dere ikke er mot ho, men at det er sant det ho ikke husker har ho gjort, kanskje spørre ho på forhånd. en viktig ting å huske som barn, uansett hvor gammel man er, så har foreldre levd et liv og noen har opplevd ting som gjør at man kan ha en ptsd eller andre diagnoser, vert utsatt for ting som mennesker ikke burde vert utsatt for som kan være årsaken til forstyrrelsene. enkelte ting tar foreldre med seg i graven om det de har opplevd, ting man ikke ønsker sine barn skal vite. og oftest skjer konflikter når to mennesker oppfatter sammen hendelse på to ulike måter utfra hva man har i bagasjen, så kanskje ho trenger å få vite det på en måte som er anderledes enn før, som at du ikke ønsker å rote i det som er galt men at du ønsker at dere skal få et godt forhold igjen og jobbet utfra det.