Jeg vet ikke om dette er noe som kan snakkes om?
Føler meg ganske rar angående meg og lystene mine. Sånn, jeg har venner og det er hyggelig, men det er ikke nok. Jeg har hatt ekser, det var bedre men gikk shit pga mental problemer og andre ting.
Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal håndtere det jeg trenger? Sånn, det er ingen som er intressert i meg, ikke at det er noe som jeg «skyldes» for det vet jeg ikke er saken, men mer at det er frustrerende å måtte håndtere ting alene så ofte.
Jeg har lyst på kontakt med noen, fysisk, og er ikke sikker hvordan jeg skal oppnå det, er på ungdomsgruppe, og har fulltids jobb, har ikke så mye energi ofte.
Alt kan snakkes om her inne tenker jeg. Høres ikke rart ut det du skriver. Høres ikke ut, for meg iallefall, som om du har noen spesielt rare lyster heller.
Siden du har ekser så tenker jeg at du jo har oppnådd kontakt med noen før. Hvordan gjorde du det da? Mulig å prøve på det samme nå?
Om det er kjæreste du tenker på/ønsker/skriver om her da. Kan jo også være noe annet du tenker på/ønsker/,trenger. Men jeg tolket det som kjæreste.
Hva trenger du? I forhold til å håndtere det du trenger som du skriver om. Tenker du på å finne/oppnå kontakt med en evt kjæreste/partner?
(Må over på engelsk, tenker bedre da)
Yeah, that. Propper intimacy, like, i lack any actual long term enjoyment from «that stuff» on my own, and i just feel empty after.
Even without the sexual aspect, the thought of being special to someone, to the point they seek my affection feels impossible.
Like, mental ilness, and like a bunch of pretty rough stuff (dont wanna trigger anyone, so no details) has been what has made my exses exses, and im WELL aware of the issues.
Im trying to get help, all i have gotten was meds for 2 things, but no way to actually get at the root cause.
Putting mental issues aside, i feel unsure if my apoerance is actually good, i dont like my face, or that im chubby /fat. Im very on or off, my emotions are too much for myself alot of the time, like, i post here cuz i have no idea what to do.
I dont think it would be good to date someone like me.
As much as id want to be dated, i think i shouldnt, and that sucks.
I cant deal with being alone, or friendships (sexual and not), but i shouldnt be dated either.
Jeg tenker at utseende ditt/måten du framstår på er ok/helt fin for andre. Du har jo mennesker som har valgt deg. Eksene dine har valgt deg å være sammen med. Så jeg tenker at det kanskje er du som ikke liker utseende ditt, mer enn de andre. Men det å like seg selv utgjør jo en stor del i hvordan en er sammen med andre. Tenker jeg. Om en ikke liker sitt eget utseende så kan en jo trekke seg tilbake fra kontakt med andre også.
Det gjør iallefall jeg.
Høres interessant ut at følelsene dine er for mye for deg. De, følelsene dine, høres veldig store ut. Veldig intense. Du føler sikkert veldig mye av det du føler? Veldig trist, veldig glad og lignende? Det kan jo være vanskelig å håndtere. Både for deg og andre.
Egentlig er det jo du selv som først og fremst må like deg selv. Men kanskje du trenger (det må føles fantastisk) en som akseptere deg først/uansett. For den du er nå.
But like, i can “accept” it, like this is how it is, and im doing my best, but i dont like it. I dont feel i can actually change, like im a little overweight, and suffering from depression, and some suicidality time to time, i cant handle the coldness of being alone, and i cant find someone to be around me either, so its kinda fucked either way, and i dont want to be hopeless, but it feels hard not to when i have used all my options and am just worse off.
Høres håpløst ut, å ha brukt alle muligheter en har. Og det har ikke blitt noe bedre, heller verre.
Jeg synes jo du er/høres veldig fascinerer ut.
Som person altså. Vært gjennom mye tydeligvis. Har en viss erfaring med ting…
Vet hva det er å være på bunnen og har endel lignende problemer som jeg.
Jeg håper jo dette året bringer noe godt med seg for din del.