Jeg gjorde dette for noen år siden, og nå har jeg tid til å kunne gjøre dette igjen:
Jeg ønsker å stille opp for deg; som kanskje ikke har den beste perioden i livet akkurat nå, har noe ekstra på hjerte som ikke er like lett å få ut som alt annet, deg som generelt bare ønsker noen å skrive… eller hva enn du måtte være ute etter. Jeg er også veldig åpen for vennskap:)
Jeg ønsker ikke å oppgi mitt kjønn/alder i innlegget, i tilfelle dette setter stopper for å sende en melding, men om du ønsker å vite så får du vite det :)
Jeg er omgitt av idioter og intellektuelle hyklere. Har du noe godt råd for å bli kvitt dem?
Det er veldig spørs hvilken relasjon du har til de du ønsker å miste kontakten med. Venner/bekjente? Kollega/klassekamerat? Familie? Osv. Det er ikke akkurat en fasit på hvordan man ønsker å miste kontakten med noen, men det er greit å tenke litt på situasjon.
Jeg unngår enhver kontakt med disse menneskene allerede. Men de er der likevel, og så fort jeg har blitt kvitt én, kommer det bare en ny. Møtte f.eks. en på biblioteket idag. I utgangspunktet trodde jeg han ønsket å løse et problem, men da jeg foreslo en løsning fortsatte han bare å prate om det samme.
Hvorfor plager det deg sånn at de er eller gjør slik de er og gjør?
Det forstyrrer fokuset mitt når jeg prøver å være konstruktiv og løsningsorientert. Det løser ingen problemer i en gruppe/organisasjon/hobbyklubb å kaste sitt eget grums over på hverandre, istedenfor å kanalisere det mot noen eller noe som fortjener det.
Det er slitsomt å ta ansvar for andre, og dem ikke gjør slik man tenker at de burde gjøre.
Jeg tenker at det er bra å være konstruktiv og løsningsorientert, og at man ikke bare skal lesse alt over på noen andre, men jeg tror også at folk har behov for forståelse og medfølelse, og at det kan ofte være det de ønsker seg heller en bare en løsning. Eller at de trenger det først.
Man velger da selv hva man vil gi til andre, og hva man ønsker å ta imot fra dem, men man kan ikke bestemme hvordan de skal ta imot det man gir dem. Når man engasjerer seg i andre problemer og presenterer ting som kan være løsninger for dem, så tar man samtidig den risikoen at de ikke vil lytte til rådene man gir en og at de vil velge å gjøre noe helt annet. Og det kan også ta tid før ting synker inn hos folk, at selv om de ikke tok det til seg med en gang, så kan det ha skapt en eller annen forandring inni en.
Til syvende og sist kan man egentlig bare vite hvordan ting er for en selv og hva som hjelper en selv, eller forandre på en selv.
Helt riktig dette. Men i en virkelighet med risikoinvesteringer, produksjonskrav, fremdriftsplaner og tidsfrister kan man ikke alltid være tålmodige med folk.
Du trenger vel heller ikke å gi råd til folk hvis du ikke har overskudd til det, og hvis det bare gjør deg frustrert hvis de ikke vil følge rådene dine? Det viktigste er at du tar vare på deg selv. Det å bli irritert på folk, gagner jo heller ikke en gruppe, et samfunnet eller noe.
Riktig, og det sa jeg til de som inviterte meg til arrangementet der dette skjedde. Så da ordner det seg nok til neste gang, ellers slutter jeg å gå der.