Fikk fort kort tid siden vite fra en niese at hennes mor og tante går bak ryggen på sin onkel. Det saken dreier seg om er at disse 3 eier en hytte sammen som de har arvet av sin far. Det er broren ,min mann, som står for kontoen og han gir dem utskrifter av den og de har møte hver sommer/høst for å snakke om ting videre. Han er eldst av dem og har hatt full tillit til dem men nå har vi fått vite annet. Niesen vår sa fra til vår datter at de to andre hadde snakket om at en felles kusine av dem skulle overta hytta, at det var det beste. Hun hadde spurt dem om hvorfor ikje hun og hennes bror hadde fått spørsmål om de var interessert og fått til svar at det var ingen god grunn til at de skulle det og at datter til hun andre var den rette. Det var ikje helt avgjort men det var mest riktig sa de og hun fikk beskjed om at dette måtte hun ikje si til siste eier. Hun skjønte at her var noe ikje rett og sa fra til oss. vår datter hadde sagt til sin kusine at disse to tantene hennes altid gikk mot faren hennes og det ble bekreftet av kusinen som nok har fått med seg litt av hvert, hun sa at moren og tanten snakket sammen hver dag og det er sjeldent de ringer sin bror annet enn når de skal klage på noe eller forandre mening på ting de har blitt enige om ang hytta.Han er veldig på det at ingen skal gjøre noe der, enten fjerne ting eller bytte ut eller tilføre noe uten at alle er enige. Jeg foreslo å henge opp et bilde på utedoen , ja, dette er ikje noe luksushytte men en gammel en med utedo og kun sommervann innlagt. Hadde bare litt lyst til å gjøre det litt koseligere der inne og han sa nei for dette skulle de 3 være enige i. De har særeie på den alle 3 så vi som er inngiftet har null eierskap men han har sagt jeg kan komme med ideer og det er ingen hemmelighet at når de skjønner ideen er min så avviser de to andre det med en gang så vi har funnet ut at han må få ting frem som om det er hans og da er de først enige men de skjønner det vel at det ikje er hans likevel eller de sikrer seg med å ombestemme seg og ringer han etter møtet å si at ting de har blitt enige i ikje er sånn likevel. Jeg kjøpte noen nye stoler på gjenbruken til kjøkkenet da de gamle var blitt ødelagt og var midlertidig byttet ut med noen gamle som andre hadde tatt bort men som ble for store og tok for mye plass, de jeg fant var like de som hadde blitt ødelagt og han sa han fant dem så de ble faktisk stående. Ang bildet til utedoen så sa jeg at siden han var så redd for det så kunne han jo bare ta et bilde av det og sende dem så kunne de svare mens vi stod på butikken, ikje noe dyrt men det passet med stedet og man fikk en følelse av at det var utsikt. Det ble godkjent men ting 2 små bilder jeg hadde hengt opp på et soverom fant jeg igjen ute i gangen, en lampe vi hadde kjøpt og brukte som nattbordlampe siden den gamle ble ødelagt fant vi igjen i et skap i gangen under noe rot, tok bort en brødboks fordi det hadde vært mus i kjøkkenskuffen ble satt i et skap i gangen fordi de andre brukte ikje den. Sa at vi brukte den pga mus i skuffen men den skulle ikje stå fremme mente de. Jeg ryddet inntil veggen ute og plantet noen planter der som holdt på å forsvinne fra hagen pga ugress, bedet klippet de ned men det gror fremdeles selv om de har klippet det ned fremfor å luke litt innimellom. På kjøkkenet når vi kommer så er benken full av pynt så det ikje er plass til noe og det står tørket blomster i en vase. Jeg kaster dem og rydder benken men vi setter ting frem igjen når vi går, en gang glemte jeg et tomt glass og hun ene ringte og lurte på hvor det var, han spurte meg og jeg sa hvilket skap det stod i men hun nektet og laget et nummer ut av et glass. Kikket i skapet neste gang vi var der og det stood fremdeles i skapet hvor jeg satte det. De skulle skifte ut noen madrasser og et par senger og når vi kom bort med den ene madrassen så hadde de fjernet halvparten av bunnplankene sp vi måtte på låven å lete etter nye planker å kutte til. Vi kommer bort og det har stått kasser i gangen med alt mulig rot oppi og når jeg spør han om hva det er så vet han ikje, spør om ikje de var enige i alt men da vil han ikje svare. De styrer som de vil og når vi skal dit så sier den ene at de skal ta å slå plenen først, de trenger ikje det for det kan vi klare selv. Vi har alle hver sine skap der med ting på kjøkkenet og hver sitt i gangen i tillegg så har vi et i stua og i det i stua så har jeg merket at de forsyner seg av ting, det mangler ting der men er bare til engangsbruk det som står der så om de er tomme og trenger noe der og da så kan de låne men de kan da si fra. Vår sønn hadde tatt bort en høytaler som alle kunne bruke, en litt høy en som vi koblet telefonen til og den fant vi ødelagt, ingen som sa hvem som hadde ødelagt den. min datter tok bort et stort sengeteppe til det største rommet med den største sengen, det finner vi alltid brettet i 4 og lagt på annet rom, de har fjernet en seng fra et rom så det gikk fra et rom med plass til 3 fra å sette inn en diger seng som tar for mye plass så det ble til 2, tok den gamle sengen å ødela den for å bruke delene til bakvegg men de sa ikje noe om det før vi fant det sånn. Har spurt ham om hvorfor han ikje kan gjøre som han vil når de gjør som de vil men han sier de skal være enige, sier jo at det er de tydeligvis ikje men han holder på sitt. Vi kjøpte en gammeldags lampe til å ha på kjøkkenet , fant den på gjenbruken og det har nok hengt noe sånt der før det ble strøm på hytta og den som er der nå er en liten flat en som sitter mellom takbjelkene og gir elendig lys. Jeg måtte ta bilde av han mens han holdt den opp så han kunne vise dem det, det er snart 1 år siden og den ligger ennå i en kasse i vårt skap. Han har ikje vist dem den ennå og jeg skjønner at han enten ikje vil eller tør for han vet hvordan det blir, de 2 andre mener nei og da kommer han ingen vei. Det er trær som må ned men han kan ikje ta noe av de som bør ned for de andre er ikje enige men når vi var deri høst og tok en tur på eiendommen så fant vi på et sted vi ikje ser fra veien et sted de andre hadde hogd ned en god del og de hadde ikje sagt noe om det heller så på møtet i høst hadde de vært innom trær igjen som må ned fordi et som falt ødela taket på låven og da sa agenten for forsikringen som var på befaring at flere må ned for om de faller og da skjer det mer skade så ville ingenting av nye skader bli dekket men likevel så sier de nei og hogger heller ned de som ikje ble sett og ikje kunne skade noe som helst. De hadde og vært innom temaet om hva de må tenke på fremover siden våre barn nå er voksne og noen av dem har fått egne små nå og da hadde disse to andre funnet ut at det beste var at hun ene overtok hele hytta. Det skal sies at hun som mor til denne er flink til å snakke for seg og har en tone hun bruker når hun vil få gjennom sitt og har fått snakket til seg mye hun vil ha oppigjennom. Hun er sleip og det er først nå han innser det for hver gang jeg påpekte noe før så var det jo jeg som tok feil og misforstod, han har stolt fullt og helt på dem. Nå vil han sjekke opp i ting og jeg håper for han og hans barn at det står i kontrakten at om en av dem skal selge sin del så skal medeiere spørres først, står ikje det så er det fordi de har fått snakket seg til at de stoler på hverandre og hvem vet hvor lenge de har gått med disse planene. Vet hun ene ikje vil overta for det hadde hun sagt en gang og da snakket han om at han og hun yngste(den sleipe) kunne overta hver sin halvdel, han trodde ikje det at de ville gå bak ryggen hans med andre planer så nå vil han sjekke opp i ting og regler før han tar dette opp. Greia her er at han vet ikje at jeg vet om dette her, vår datter sa det først til meg og spurte om faren virkelig holdt henne og hennes søsken utenfor for det hadde hun vanskelig med å tro på, sa hun måtte bare si alt til han og han sahun ikje måtte si noe til meg for nå måtte han sjekke opp i mye. Han fikk vite dette før rett før jul og han har ennå ikje nevnt noe for meg så jeg må prøve å spille uvitende når han sier noe men det blir ikje lett. Lurer på hva som står i avtalen deres.
Høres ut som et slitsomt felleseie. Dessverre er det ofte sånn at to fungerer greit, men når det er tre så blir det ofte sånn at to er enige. Det blir ikke lettere når det er ektefeller/samboere som påvirker “sine”, og om det kommer voksne barn som også har interesse av å bruke felleseiet så blir det (alt for) ofte veldig komplisert.
Vanskelig å gi noen råd siden det kan være testamentariske bestemmelser og felleseie-avtale(r) som regulerer bruk, vedlikehold, kostnadsfordeling osv.
På mer generelt grunnlag så tenker jeg at dersom det følger ubehag og fare for uvennskap med et slikt felleseie så vil det mest rettferdige være å legge hytta ut for salg i det åpne markedet og at den selges til markedspris. Så deler en overskuddet.
Hvis en ikke ønsker å selge så må en bare leve med det og håpe at de tre på et eller annet tidspunkt klarer å få det til å fungere.
Men kan være greit å minne seg selv på hvem som er eiere: De tre søsknene.