Hei er det flere som har en mor som styrer og skal holde en fasade, uansett. Min mamma, er gift med en mann som jeg kan skrive bok om. Hennes og hans sitt liv. Så “perfekt”. Han har alltid blitt “løftet” opp hvor flink han. Han er da baker/var baker hos Idun… Mamma har alltid snakket for han. Hun har alltid uansett holdt en fasade, over vår familie. De reiser mye og det er alltid såååå flott og alltid såååå fint der de har vært. De har maaaaange venner og en hytte i Sverige. Den er alltid prioritert helt fra vår barn var små. Skal de være sammen med oss, ja da må de være med på hytta. vår barn har ikke ønsket det, så de har mistet mye kontakt med dem. Min bror og hans kone, de har fulgt deres ønsker. Så ergo, de har selvfølgelig fått en god kontakt med deres barn. Nå er mine barn snart 19år. Som sagt har mine barn, hatt slit med litt og litt mer psykisk sosial angst. Den ene har vi måtte jobbet mye med for å få hjulpet han, så nå er han en helt annen gutt, en da han var liten. Klarer seg fint. Blitt rygg. Men han andre går til DPS for utredning av Asperger/ sosial angst. Vi snakker mye sammen med begge guttene våre, og det hjelper. Men begge har klart seg helt topp. Skolegangen også fullført. En er i jobb, mens den andre videre på skole.
Min mamma og jeg har snakket sammen mye, og mye om det samme, om og, om, og om og om igjen. Det har vært mye som vi ikke har vært enig om, og mye hun ikke ser hva hennes mann sier om enkelte andre, som kan såre et annet menneske. Det har hun “børstet” vekk eller så husker hun ikke hva han sier, eller så sier hun; Hva er det som er så galt i det han sier"?. De to i sammen, “løfter” rommet når de er sammen med familien. De to styrer, og det er veldig slitsom å være sammen med de. Det er vanskelig å legge ord på det, men de dominerer rommet alltid. Min mamma og Geir, har alltid reist mye og har massse venner. De klare ikke, selv om de ønsker det, se sin lille familie. De har for mye, og andre ting, som venner. De er mye “viktigere”, og blir alltid først prioritet. De har for mye å ser ikke sin egen familie, De er liksom ikke viktig. Jo de er veldig viktig sier mamma. Vi er så viktig når de har tid. Da skal vi samles og da er hun sååå glad for hun må ha “flokken sin”, som hun sier sammen. De har lite/eller ingen kontakt med Ylva datter til Geir eller hennes mann. Har vist vært en “knute på tråden” der…Jaaaa…Ikke overraskende.
Jeg deler 90% av de samme meninger, med min fetter, bror, min svigerinne , min samboer, to av min venninner, og kone til min fetter. Men det er kun min samboer jeg som nå har tatt en avgjørelse på at vi ikke ønsker noe som helst mer kontakt med mamma sin mann. Det blir så dårlig mottatt av mamma. Hun skal igjen ha en prat med meg. Jeg sier nei. Det er ikke noe problem, og ikke lag noe problem ut ifra vår avgjørelse. Fasaden har jeg nå brutt, og hun skal på “død og liv " rette den opp igjen med enda en prat. Jeg kjenner at jeg ikke orker mer prat. Jeg sier nei. Bli ferdig med dette, også la det ligge. Prater i hjel. Da får jeg ingen tlf/ hun kommer ikke på besøk. Ikke før hun har fått praten hun skal ha…igjen. Hun spør om jeg ikke vil ha kontakt med henne?. Hun vrir på alt jeg sier. jeg sier at vi ikke ønsker kontakt med hennes mann, ikke med henne. Han har vært gift med mamma i over 20år. Det har aldri vært noe hyggelig. Så da må da jeg få lov til å bryte opp nå, med han. Vi har ingen kjemi. Og i tillegg kan jeg ikke tilgi tlf samtalen jeg overhørte (Som jeg ikke skulle høre, og de løy om at han ikke hadde sagt noe først etterpå, for så innrømme det til min bror). hva han sa om meg om mine gutter. Det er utilgivelig. men satte en aha, opplevelse for alt jeg har følt og kjent på, med han gjennom 20år. Vi er flere som ikke har det noe hyggelig med dem. Så hvorfor skal hun bestemme over mitt liv og hun ta/styre mine avgjørelse. Jeg kjenner at jeg er så sliten og blir så nedbrutt av denne hersketeknikken hennes. Hun nekter for dette også. Det har alltid vært slik, om jeg ikke ringer på a1u. Ringer hun og spør hvorfor jeg ikke ringer??? henne. Nå når jeg ikke ønsker mer prat om dette med hennes mann. Ringer ikke hun meg . Det har gått over 4mnd. siden jeg snakket med henne på tlf. Om ikke dette er manipulering?? ja da veit ikke jeg. Hun har 3ganger sendt meg meld. kun for å be meg om å komme hjem til henne for å snakke sammen, fordi det har gått så lang tid.??? Kjære Mamma. Vær så snill å stopp.! Jeg ber deg stoppe. Respekter min og våres avgjørelse. Geir har aldri, sagt han er glad i sine bonus “barnebarn”. Han har aldri bedt om unnskyldning, for noe av det han har sagt som sårer andre. Han har aldri hatt en samtale med mine gutter, om hvordan de ha det, hva de driver med osv…kun en gang , da var de 17år gamle. Han har ALDRI brydd seg. Det er alltid DU mamma som har snakket for Geir. Geir synes ditt og Geir synes datt. Uansett har han holdt munn. Nå har begeret flytt heeeelt over og prikken over i en er satt. Det var etter at jeg overhørte en samtale gjennom din mobil.tlf. etter en samtale som ikke passet deg så godt, da jeg ringer før vi skulle på middag igjen, til dere. Nok en “hyggelig” sammenkomst. sa at en av dine barnebarn, ønsker å snakke med deg, ganske snart, om hvordan han har hatt det da han var vi var hos dere. En av av maaaange “hyggelig” middager, eller din og Geir sine bursdager. Da han satt under trappa deres og ikke torde komme opp, eller inne på et rom og ikke torde komme ut. Eller da dere var på besøk hos oss, og de begge to ikke torde komme opp. Da sier du: “Ja skal ikke gutta komme opp da”??? Hvor mange ganger tror du det svei i hele kroppen min!!! Hvor mange ganger tror du det var heeeelt for jjjj…Etter den samtalen med deg den ettermiddagen på tlf. begynner du IGJEN og fortelle hvor mange ganger dere har osv…Jeg sa at denne gangen handler det om ditt barnebarn, og ikke deg. Han ønsker å snakke med deg. Han har det vondt. Ja jeg var sårbar. Fordi jeg har ventet på at denne samtalen, skulle komme snart fra en av mine sønner. vi blir uenige og du legger på. Så ringer jeg pp igjen. Da er du helt hysterisk, og hyler i tlf. jeg ber deg om å slappe av å høre på meg. Da ber du med om å at et valg?? Så tror du at du har lagt på mobilen. Så overhører jeg Geir din mann svare deg: “Neei dette er ikke normalt hun der og de to gutta der”???..å hvor ofte har vi fått passe hunden . deres?? Jo det skal jeg si deg Geir, det var et par ganger, men så en gang, da ble Simba skambitt av en annen hund. Geir har aldri brydd seg om vår hund. Så har våre tvillinger blitt til ved prøverør. Vi har hatt en syk gutt med sterk allergi, og en annen som vi holdt på og miste da de ble født på grunn av Pylorus. Å oppdra tvillinger er noe helt spesielt og nattesøvn også med mating . Vekke begge osv. Da dere prioritere venner før barnebarna deres, har jeg sagt ifra om, sååå mange ganger dere mister kontakten med de. Kan dere komme til oss, der har de sine leker…men nei da, det ble nedprioritert. Du forsvarer igjen deg selv mamma, med : ok, så da har jeg vært en dårlig mormor”?. Igjen deg selv. Omg. jeg kan skrive ned MYE mer her, omtrent en hel bok om alt, men er det noen som har det slik,?? eller liknende.?? Jeg er så sliten og lei av dette. Nå spør mamma om jeg ikke vil ha kontakt med henne, fordi jeg sier stopp. Vi er ferdig med å prate. Jeg gir opp.