Typen gambler og ser på andre

Typen min har et gambling problem og er generelt dårlig med penger. Jeg prøver å hjelpe han og må hjelpe han på slutten av mnd hver eneste gang. Jeg gjør det selvsagt med glede og omsorg fordi jeg vet han har et problem og fordi jeg elsker han. Han har selv nettopp innrømmet at han har et alvorlig avhengigjetsproblem, til penger og porno. Men nekter likevel å søke profesjonellhjelp for det. Dette gjør meg usikker og redd for hva fremtiden vil bringe, jeg tørr ikke flytte sammen med eller stifte familie før han har søkt hjelp og innsett at dette er mye større enn han selv. Jeg ønsker at han skal få hjelp for sin egen del, fordi jeg ser hvor mye dette tynger han. Hvor mye skam han bærer og hvor mye han har måtte skjule seg selv. Jeg elsker han av hele mitt hjerte. Men dette tærer på tillit. Jeg har oppdaget i mange tilfeller at han ser på andre kvinner på nett, men nektet for det selv om det står svart på hvitt. Han hadde også en lang periode der han tilfredstilte seg selv, men seg selv, bak min rygg, fortsatt nektet for det. Han hadde også en periode som usikker på meg og begynte å late som han skreiv til venninna mi på snapchat for å få hennes oppmerksomhet. At det kom opp «skriver…» Dette la hun merke til og sa det til meg. Når jeg tok det opp, nektet han for det, men senere inrømmet det. Jeg sliter litt med å stole på han, da vi skulle gifte oss, var forlovet, men det ble avbrutt pga manglende tillit hos meg. Ha i minnet at jeg kun ønsker at han skal være ærlig med meg, for jeg vet at ingen av oss er perfekte, men ærlighet er det som bygger tilliten. Alt kan jobbes med så lenge det ikke handler om direkte utroskap mener jeg. Han sier alltid det er meg han vil ha og leve sammen med. Jeg føler meg litt alene fordi han ikke greier helt å forstå at jeg sliter med tilliten oss imellom. At jeg kan i perioder overtenke om han elsker meg eller ikke.

Finnes det noen gode tips og råd her?

Dette må være utrolig vanskelig for deg å gå igjennom, og jeg forstår hvorfor du valgte å avbryte forlovelsen. Avhengighet er tøft, og det er kanskje enda tøffere for pårørende da dette ikke bare er vanskelig å forholde seg til men også frustrerende da du føler du har et ansvar her.

Dette er også opp til han selv, og hadde jeg stått i dine sko kunne jeg kjent på både frustrasjon, sorg og det å rett og slett la seg bli forbanna. Opp i det hele, er det han selv som må bite i det og ta vare på seg selv da det er hans liv å ta tak i og fikse, ikke ditt.

Det å ha en emosjonell affære i andre kvinner, må gjøre kjempevondt for deg å oppdage. Selv som utroskapen ikke er fysisk, er det en avhengighet som han selv må innrømme og ta grep om, som du ikke skal ta noen som helst skyld for eller tvile på deg selv for at du mangler tillit. Det at du føler du må spørre deg selv om han elsker deg, må du huske på at det å tenke på deg selv er det aller viktigste.

Hadde du sett tilbake på deg selv nå i fortiden og framtiden, hva hadde du tenkt? Hadde du kanskje ønsket noe annet for deg, hva da i såfall og hvordan kan du nå det? Håper du ikke klandrer deg selv for noe som helst. Du virker som en fighter, men noen kamper tar alt du har og gir deg ingenting tilbake. Der snakker jeg dessverre av erfaring, da jeg selv har en ekssamboer som sto uten jobb, hvor jeg skrapte sparekonto for å dekke hans del av leie og utgifter. Der gikk jeg tomhendt ut og ser ikke tilbake, og har valgt å ta det som lærdom og gå videre.