Jeg vet ikke hva dette er, om det er ocd eller bare en veldig rar ting jeg gjør, men ok jeg må forklare skikkelig. Så du vet vinduer f.eks har kanter. Og hvis du følger dem i en rett linje så får du på en måte en strek og så er det jo vinduer over alt . Og jeg har en sånn greie der jeg ikke kan trokke på de linjene, og nei det er ikke nyaktig jeg bare ser ca, men alikavel, det er skikkelig slitsomt. Og ikke bare med vinduer, men med alt slags som gjerder og linjer i taket og forskjellig. Og det er kanskje ingen overaskelse at jeg heller ikke kan trokke mellom linjene på der du går over veien. Må liksom ikke gjøre det på ny hvis jeg feiler, men det kommer sånn ekkel følelse liksom. Og på det med vinduene og sånn, hvis jeg står i ro og snakker med noen, så må jeg skjekke om jeg står på en linje eller ikke. Og hvis jeg gjør det må jeg rette på det og da må jeg bare stå i ro der så jeg slipper å rette på det og sånn. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det og av og til klarer jeg å glemme det eller ignorere det men det er en litt ekkel følelse på en måte. Og også så når jeg sitter i bilen så må jeg se på liktestolpene eller refleksstolpene og se om det er en som matcher på andre siden og se om de er ca rett foran hverandre eller ikke. Jeg vet hvirkelig ikke hvorfor jeg gjør dette. Eller hvorfor jeg tenker sånn. Jeg vet heller ikke hva søren det er. Men det er slitsomt.
Det er flott at du er nysgjerrig på deg selv og hvorfor du gjør de tingene du gjør. Like fint at du registrerer dine mønstre og reflekterer over hvorfor du gjør det.
Men, det er massevis av veldig rare tinger folk gjør uten at det nødvendigvis er en diagnose. Hvis du oppriktig tror at det er ocd og ikke bare en fiksjon du har lagt til deg over tid så er fastlege begynnelsen på reisen mot svaret som regel. Og kanskje det ender opp med en rekke spørsmål fra et menneske som sitter med et såkalt icd11 skjema foran seg og kommer frem til om det er en diagnose eller ikke.
Høres litt slitsomt ut å holde på slik du gjør. Så unner deg å finne frem til andre løsninger i hverdagen