Hei!
Vi er fire kompiser som studerer ergoterapi sammen. Akkurat nå jobber vi med et prosjekt om menns psykiske helse, og vi trenger litt hjelp fra dere som kanskje kjenner dette på kroppen.
Vi leser overalt i media at “menn må bli flinkere til å be om hjelp”. Men vi tror kanskje at problemet er et helt annet: At de tilbudene som finnes i dag bommer totalt. Det er ikke alle som har lyst til å sitte på et hvitt legekontor og snakke om følelser. Mange av oss trenger å gjøre noe i stedet.
Før vi prøver å skrive en teoretisk oppgave på skolen, vil vi høre med dere som faktisk vet hvordan ting er i virkeligheten. Vi håper noen av dere har lyst til å dele noen tanker med oss, uansett om det er kort eller langt:
- Hva har faktisk hjulpet deg når ting har vært skikkelig kjipt? (Er det en spesiell hobby, gaming, skru på bil, trening, eller bare et sted å være der ingen stiller krav?)
- Hva har absolutt ikke funket? (Har du noen dårlige erfaringer med systemet, NAV eller helsevesenet som bare gjorde ting verre?)
- Hvis du kunne bestemt helt fritt: Hva slags sted eller tilbud ville du faktisk hatt lyst til å møte opp på i hverdagen? Hvordan måtte det sett ut for at du skulle følt deg hjemme?
Dere er helt anonyme, og alt dere deler her inne hjelper oss med å forstå hvordan man faktisk kan lage noe som funker for oss gutta, og ikke bare på papiret.
Tusen takk til alle som vil dele!
Hilsen fire ergoterapistudenter