Eksistensen er så tom. Smerten over de næres smerte og forgjengelighet og over egne tap er det som gir innhold til alt sammen. Hvor blir det av de positive aspektene som skal fylle tilværelsen med mening?
Jeg vet hvor de befinner seg, men det skriver jeg ikke her.
Så hva er vitsen med å si at du vet?
Det finnes jo et ørlite håp om at noen seriøse mennesker leser det og kontakter meg direkte.
Du har ingen mening i livet synes jeg du skal finne mening, for eksempel islam har hjelpet meg mye å bli en bedre menneske
Takk Nabi, men Islam er ikke min ting. Jeg har min kvasi-kristne mulig-tro allerede. Har du vært muslim hele livet?
Har vært musmim hele livet men ble praktiserende muslim i 2020, hvis du er interessert bare si ifra jeg kan hjelpe deg
Ellers takk
Sikker? Oki men qltså islam er løsninger for alle
Helt bomba sikker