Meningen med livet

Hei, jente 22 her som har begynt å føle på de «store eksistensielle problemene».

Jeg ser ikke lenger - og har vel heller aldri sett - en mening med livet. Jeg sliter med å finne ting i hverdagen som gir meg ren og genuin «glede». Ei heller vet jeg hva «glede» for meg ville vært… Jeg gjør mange ting som jeg vet at bør gjøre meg glad: jeg trener, lager gode middager, tilbringer tid med samboeren, koser med katten min, gamer, pusler og hører på podcast. Allikevel blir jeg aldri ordentlig «glad»…

Jeg prøver å fokusere på de små gledene i hverdagen, men det fører kun til at jeg opplever «glede» som midlertidig. De større tingene i livet finner jeg heller ikke glede i - jeg gjør det ikke like bra på studiet mitt, jeg stresser mer i forholdet mitt enn jeg koser meg, og fremtiden min virker bare kjedelig… Jeg ser liksom ikke for meg at «mann, barn og hus» kommer til å gi meg så mye mer glede…

Egentlig et ganske teit problem, men har noen forslag til hva å fokusere på og gjøre når livet ikke lenger har noe glede?

Hvem har sagt at du velge “mann, barn og hus”?

Skjønner deg veldig godt, strever med det samme å finne glede i livet

Kanskje du søker noe utenom det hverdagslige? Du gjør det man liksom skal gjøre, men det gjør deg ikke tilfreds. Er du noe interessert i ting som filosofi, kunst, litteratur, politikk, religion, åndelighet eller vitenskap? Det er ting som kan skape mening på langsikt som ikke er den typiske “mann, barn og hus”. Kanskje det kan være interessant å utforske.

Veldig godt innspill, Fredrik. Tenker trådstarter er i en fase i livet der det trengs noe mer enn bare hverdagen.

TS: Bruk det som en mulighet til å utforske deg selv og livet. Prøv nye ting, vær med nye mennesker. Du er fremdeles i starten av livet og har et hav av muligheter foran deg. Hva som gir glede, mestring og mening er ulikt for alle, og kan også variere gjennom livet. ❤️