Hei, jente 22 her som har begynt å føle på de «store eksistensielle problemene».
Jeg ser ikke lenger - og har vel heller aldri sett - en mening med livet. Jeg sliter med å finne ting i hverdagen som gir meg ren og genuin «glede». Ei heller vet jeg hva «glede» for meg ville vært… Jeg gjør mange ting som jeg vet at bør gjøre meg glad: jeg trener, lager gode middager, tilbringer tid med samboeren, koser med katten min, gamer, pusler og hører på podcast. Allikevel blir jeg aldri ordentlig «glad»…
Jeg prøver å fokusere på de små gledene i hverdagen, men det fører kun til at jeg opplever «glede» som midlertidig. De større tingene i livet finner jeg heller ikke glede i - jeg gjør det ikke like bra på studiet mitt, jeg stresser mer i forholdet mitt enn jeg koser meg, og fremtiden min virker bare kjedelig… Jeg ser liksom ikke for meg at «mann, barn og hus» kommer til å gi meg så mye mer glede…
Egentlig et ganske teit problem, men har noen forslag til hva å fokusere på og gjøre når livet ikke lenger har noe glede?