Jeg går på anti-depressiva, som egentlig holder meg gående ganske greit. Derimot så har jeg lenge kjent på at ingenting gir meg glede lenger. Føler at alt er så meningsløst, og at jeg ikke har noe spesielt å jobbe for.
Jeg sluttet å drikke alkohol for rett over 1 år siden, etter å ha drukket hver helg og i ukedager av og til i rett rundt 3 år… Det har vært vanskelig, men har kommet til et punkt der jeg ikke lengter etter det lenger.
Derimot så lengter jeg etter gleden jeg fikk når jeg drakk… Jeg får ikke den gleden av noe som helst lenger. Før kunne jeg bli glad av å spille spill på PCen, spise god mat, være med kjæresten, slappe av, etc… Men nå er alt bare “meh”.
Jeg tenker at jeg mest sansynlig sliter med for lite seratonin (tror det heter det), ettersom “alt” er så mørkt, så lurer på om noen her kanskje har tips til medisiner som har fungert for dem?
Per nå bruker jeg Bupropion, Zertalin og Lamictal for depresjon, og de har fungert til å fjerne de verste “anfallene” av depresjon, men jeg vil så gjerne føle litt glede i livet, jeg vil ikke bare eksistere. Tar imot alle tips med takk <3
Hei.
Jeg gikk på Cipralex i mange år, men så skjedde det noe, jeg ble deprimert igjen.
Legen tok meg av antidepressiva og gikk over til Lamictal etter å ha vært hos psykolog og hun satt diagnosen tilbakevendende depresjon. De har fungert ca 70% i ca ett år. Så kom jeg i en situasjon som jeg ble “tvunget” ut i fordi jeg er arbeidsledig. Da smalt det og hadde to panikkangstanfall på ett halvt døgn. Det utløste en ny depresjon nå nylig, og er igjen satt på antidepressiva. Nå er jeg bare noen uker inn med de nye medisinene så effekten er vel ikke helt optimale enda.
Men satt nettopp og tenkte at jeg boblet liksom ikke over med livsglede. Det er kanskje noe jeg må leve med. Tenkte jeg ville bare si at du kanskje ikke er alene om å føle det slik.
Kanskje du burde ta deg en tur til legen igjen.
Klem
Kjenner selv den følelsen, av å sitte uten mye livsglede. En lever, men ikke mye mer.
Kjipt å høre om den opplevelsen din, spesielt når du var så godt på vei. Forhåpentligvis skjer det aldri noe lignende igjen.
Virker uansett til å være en ganske normal følelse når en går på anti-depressiva. Mangel på livsglede altså. Skikkelig slitsomt til tider, og tar skikkelig på.
Har merket at å ta 2 Lamictal i uka istedenfor en til dagen har forbedret ting veldig. Mangler fremdeles denne livsgleden, men selve depresjonen er ganske mye bedre.