Tiden min stoppet opp ( poesi , kanksje andre føler det slik også)

Tiden min har stoppet opp

Livet til alle går rundt, mens mitt liv har fryst

Ikke veit jeg hvilke vei jeg skal ta

Ikke veit jeg hvor tiden min blei av

Alt bare stoppet opp

Det er så vidt jeg holder sammen

Mens andre nåår sine mål å lystrer opp

Så sitter jeg fast i dette øyeblikk

Det er som om tiden har fryst

Jeg finner ikke lenger den gleden jeg enn gang hadde

Energien min er nesten helt borte

Alt jeg prøver å ordne blir bare rein kaos

Hva er det som skjedde meg?

Hvorfor fryst tiden min?

Alle andres tid går fort,

De mestrer de lykkes

Mens jeg så vidt kommer meg opp av sengen

Jeg har prøvd å prøvd å komme meg tilbake til meg selv til min tid

Men tiden har bare fryst mer og mer

Mer og mer mister jeg meg selv

Hva skjedde ?

Hvorfor stoppet livet mitt plutselig opp

Hvor blei det av gnisten?

Hvorfor trur jeg at alle har det bedre uten meg?

At jeg er bare til bry ?

At ingen egentlig bryr seg om meg

At mine venner når som helst kan bytte meg ut

Jeg føler jeg mister meg selv og alle rundt meg

Jeg veit ikke om jeg noen gang klarer å kommer til å bli meg selv

Hva skjedde???

Hva skjedde?

Hvorfor frøyst tiden min???