Hei
Jeg føler at jeg bor i min egen personlige helvete og det blir verre og verre for hver dag som går jeg føler at hodet mitt er et fengsel og jeg sitter fast i den jeg greier ikke å komme ut jeg er så utrolig disconnetes også hver dag går forbi meg men jeg er ikke der og det er vært sånn for årevis jeg tenker på å drepe meg selv hver eneste dag jeg greier ikke å slutte å tenke på det er det eneste som kan få meg ut av dette jeg greier ikke å ha det gøy engang lenger jeg sitter for mye i hodet mitt jeg har alltid vist det var noe feil med meg men jeg viste ikke at det skulle bli sånn her jeg tror ikke leve er for meg jeg kan ikke huske mesteparten av dagene mine engang
kan du fortelle meg litt om deg selv? hvem er du? hva har formet deg til dette punktet. du kan sende meg melding om du ønsker no mer privat, jeg ønsker å lytte til deg
Hei
Kan relatere. Mulig du er en våken sjel som ser samfunnet gjennom ufiltrerte øyne, og i maktesløshet “imploderer”. Ikke nødvendigvis noe feil med deg, kan hende du er den mest normale i et unormalt samfunn.
Hadde jeg vært deg hadde jeg spurt legen om en blodprøve fir det høres ut som du har noen seriøs kjemiubalanse. Jeg har følt meg dritt lenge nå, men utenom depresjon fant legen faktisk at jeg produserer for mye hormoner og det kan gjøre at du føler deg dritt på et gelt kjemisk nivå
Tror du det kan være en kjemi ubalanse som kan få alt dette til å skje?
Ja, man blir helt føkka. Det kan hjelpe å finne ut av det, så blir ikke kampen like tung. Det er ikke din skyld
Jeg stakk til sånn greie idag jeg husker ikke hva det heter men de sa de for seriøst for å behandle det der så de skal finne meg en spesialist
Det er bra. Hjelper å ha noen å snakke med og det er ikke mange psykologer som har erfaringen du kanskje trenger eller ikke alle leger har utstyret for å gjennomføre grundige sjekk. Man må spørre etter spesilister for psyken og full spekter tester fra legen
Jeg har ikke venner så jeg pleier ikke og snakke med noen men jeg trodde alle psykologer kunne håndtere ting som dette
Kanskje, hvis det “bare er” depresjon. Men det kan være mye annet også, traumer, sorg. Det er egne spesialister til det
Bare det å ikke ha venner er en traume i seg. Har du hatt venner som du har mistet? Eller har du aldri hatt sjangsen til å finne en venn?
Husk at du trenger bare 1 venn for å overleve
Jeg pleide å ha venner men ikke mange men det var helt det samme bak i da også ensomheten selvom hadde venner og nå har jeg ikke venner siden de bare sluttet å svare meg men hvorfor vet jeg virkelig ikke
Kjedelig å bli ghosta på den måten. Er du sikker på at det ikke er tilfeldig at de/ den ikke har svart? Det er mange som sliter og ikke alle er like flinke til å åpne seg slik du har vært her. Du har åpenbart en glød i deg som ikke vil visne. Ellers kan det være at det ikke var “your people”, kanskje de ikke er sterke nok til å være der når du sliter, da er det bedre å gå videre. Det er vanskeligere og vanskeligere å få venner jo eldre man blir, men det gjelder å ikke gi opp
Jeg vet ikke hvor gammel du er Tinto, men hvis du ser på den ene siden her inne på sidetmedord som heter Ensomhet, så fins det mange som trenger en venn.
Takk for at du sier at jeg har en glød i meg men hva hva får deg til å si det. og med de vennene før så pleide jeg aldri å vise at jeg slet fordi jeg visste hvis jeg viste det til dem så skulle de slutte å henge med meg men kanskje jeg viste det uten å vite
Jeg sier du har glød fordi du skriver her og ønsker å dele og connecte. Du hadde ikke skrevet her om du hadde gitt opp, derfor har du en glød. Hvis jeg var deg så hadde jeg forsøkt å dele hva du tenker og føler med venner, hvis det ikke er for sent, du vil bli overrasket over hvor mange som er i samme båt som deg. Hvis du ikke har gitt opp vennene dine helt, kanskje du skal fortelle hvordan du har hatt det. Være ærlig. Hvis det er noen du stoler på. Hvis du ikke kjenner at du stoler på dem, så er det uansett ikke venner og da bør man ikke dele. Det er litt sånn du merker hvem som er venner
Jeg har tenkt på det lenge å gjøre det men jeg har bare en venn som jeg kan si det til men han svarer sånn veldig lenge etter. så det er veldig vanskelig og han har spørt om å henge veldig mange ganger så når det kommer til å henge så svarer han ikke. og den andre er jeg sikker skulle ignorert det?
Skjønner. Det suger. Menndet er bra du sjekka det stedet, kanskje du får nye venner etterhvert når du føler deg bedre og er på et annet sted sånn energisk. Livet går veldig i sirkler og perioder, så en dag vil du se tilbake og nesten ha glemt hvordan du hadde det i dag. Det er fint å skrive journaler, så kan du se tilbake og ha medfølelse for deg selv. Når man ikke har gode venner er det viktig å forsøke å være sin egen venn
Jeg håper det du sier er sant jeg pleier og gå rundt og vandre på natt for å søke etter noe annet en dette jeg bare går rundt hele byen jeg pleier og skrive om hvordan jeg har det i mine notater på telefon
Det er bra, så lenge du er trygg der du går om natten. Jeg lover deg, du kommer til å ha gode stunder også. Det høres litt banalt ut, men det hjelper å finne “good news about the world” og fokusere på hva som er bra i all elendigheten. Ønsker deg lykke til