Jeg har slitet med mat siden jeg gikk i 3 klasse, ble mobbet av en av halve familien min «for å være kresen», «for å spise for lite» og «for å være feit» jeg har hatt perioder der jeg kun spiste middag, og perioder der jeg klarte å spise både lunsj og middag. I 8 klasse ble matinntaket verre og verre jeg endte opp med å ikke spise i det hele tatt. Jeg ble sendt til bup for mulig Depresjon og en ille PTSD, etterhvert begynner psykologen å mistenke Anorexia. Jeg ble livredd for å få det utredet så jeg begynte å spise mye, jeg gikk opp 7 kilo for mistanken av å få det utredet gjorde meg livredd. Nå har det blitt ille igjen og jeg kaster opp etter måltider, mister matlysten og er nærme å svime av pga. mat inntaket. Når folk nevner spiseforstyrrelser så begynner jeg å trekke meg unna fordi jeg føler meg for feit til å ha den diagnosen. Er det noen som har råd?
Spiseforstyrrelser har ingenting med vekt og størrelse å gjøre, men hvordan forholdet til mat, kropp, vekt og trening er og hvordan det påvirker deg og ditt liv.
Som du har merker kan det utvikle seg i ulike retninger, og det er vanskelig å komme ut av det på egenhånd.
Jeg har over 20 års erfaring i feltet, og anbefaler virkelig å ta i mot hjelp for å få et bedre liv.
Har du noen du kan snakke med om dette?
Jeg har en psykolog på bup men han ignorerer det temaet…
Uff, det hørtes ikke Greit ut!
ROS (Rådgivning Om Spiseforstyrrelser) er en forening som kan hjelpe deg. Der kan man ringe, chatte og maile.
Spisfo er også en forening
Jeg synes det er merkelig og virkelig ikke greit at behandler lukker øynene. Men, kan det være at du ikke har fortalt bildet, på hvordan dette er for deg, tydelig nok?
Jeg går på den smellen stadig vekk: jeg tror jeg sier i fra tydelig og lett å forstå, men så har jeg bare gitt et vagt hint og mottakeren forstod det ikke…
En ting som har hjulpet meg, har vært å skrive noe hjemme for så å ta med til behandler i timen. Da får man litt mer tid på å formulere seg bedre, og det kan være enklere å være litt tøffere på å fortelle når det ikke er face to face og her og nå.
Opplever du at du har en behandler som er bra for deg - en du er trygg på?
Jeg har kommet til det punktet der jeg ikke bryr meg så veldig om hvem jeg snakker med osv. fordi jeg har snakket med så mange! Bare på bv har jeg snakket med minst 8 personer, men ja jeg har sakt direkte hvordan opplevelsen virker men samtidig så har hodet mitt vært besatt av å ikke si noe før det er synlige resultater, også har jeg mye andre problemer som han må prioritere som behandling av PTSD og depresjon men takk for hjelpen
Skjønner <3 det er ikke så lett!
Uansett kan nettros.no og spisfo.no være til hjelp. De er der for å kunne hjelpe deg.
Ulempen med utfordringer knyttet til mat er at mat og kroppen min må jeg forholde meg til hele tiden. Jeg får ikke tatt pauser fra det. Derfor så tar det også veldig stor plass i hverdagen. Det er ikke sånn for alle, men veldig tydelig for meg…
Ønsker deg alt godt! Lykke til
Håper det går bra med deg! Tusentakk!