Hei!
Søsteren min på 18 år sliter veldig med å spise, dette gjør hun:
- spiser lite generelt
- tar med seg maten på rommet, men spiser ikke
- kaster opp (tror jeg)
- sint HELE tiden
- mistet mensen
- har hatt spontanabort + traumer
- drikker mye vann istedenfor mat
- NEKTER for at henne sliter
- er SUPER tynn, hun er 170 og veier omtrent 40 kilo
- går med baggy klær for å ikke vise hvor tynn hun er.
Mamma og pappa tar det ikke seriøst nok, jeg prøver å prøver å fortelle dem at hun har et problem- men de gjør ingenting.
Jeg sitter å ser på at søsteren min råtner! Det er helt jævlig!
Hvordan skal JEG gå frem? Og hvem kan jeg ringe for hjelp?
Oi, så fælt. Dette høres skikkelig alvorlig ut.
Og jeg skjønner at det er vanskelig når du føler at foreldrene dine ikke tar dette alvorlig nok. Er det noen andre rundt dere du kunne ha snakket med?
Jeg vil anbefale deg å kontakte ROS: Rådgivning for spiseforstyrrelser eller Spiseforstyrrelses foreningen, SPISFO. Helsenorge har også råd i forhold til hva du kan gjøre på siden dens for pårørende til noen med spiseforstyrrelser.
For deg må dette også være tungt og vondt, og det vil kunne godt å få snakket med noen for deg også, om hvordan dette er for deg. Jeg skjønner godt at dette er en påkjenning for deg.
De tingene du beskriver, er typiske tegn.
Legevakt kan man ringe hvis man er akutt bekymret for noen når det gjelder psykisk helse. Dette er jo ikke direkte sånn akutt selvmord, men heller sånn sakte måte å prøve å forsvinne på, så jeg tror du kan ringe dem og spørre.
Jeg tror iallfall at du trenger å få snakket med noen som kan gi deg mer konkrete råd i forhold til dette, og det er jo veldig alvorlig, så det bør bli tatt på alvor.
Takk for svar- Det er nesten ingen jeg kan si ifra til! Henne bor på internat, så jeg får liksom ikke passet på at henne spiser heller…
Jeg sitter med en konstant klump i magen og vet ikke hva jeg skal gjøre?
Det høres skikkelig vondt ut for deg.
Du ønsker ikke å ringe en av hjelpetelefonene, slik at du får snakket med noen om dette? Det er tungt å gå og bære på denne bekymringen alene.
Jeg vet heller ikke hvor gammel du er, om du er yngre enn henne, trenger du bare enda mer noen voksne og støtte deg på i dette.
Du har også lov til å fortelle og vise foreldrene dine hvor vondt dette gjør deg, hvor bekymret du er for søsteren din og at det plager deg at de ikke tar det alvorlig.
Det er ikke meg jeg er beskymret for… det er søstera mi- henne er super tynn og det jeg egt lurer på er; hva kan jeg kjøre for HENNE, for at henne skal bli frisk igjen!
Men takk for at du tenker på meg også, men akkurat nå så er ikke jeg like viktig:-)
Jeg skjønner det, men hvis du snakker med noen, så vil de kunne hjelpe deg med å finne ut hva du skal gjøre i forhold til søsteren din.
Du bør bekymre deg over deg selv også. Jeg vet det høres kontraintuitivt ut, men det er viktig å finne ut hvordan du kan ha det best mulig med deg selv i situasjonen, så du kan være sterkest mulig også for din søster. Husk at du også er et forbilde for søsteren din, vis at det er riktig og bra og ta vare på seg selv.
Ellers høres det jo ut som det kanskje er mulig med tvangsinnleggelse, kanskje du kan ta en telefon til sykehuset?