Bør jeg være bekymret

Er det et tegn på en spiseforstyrrelse når jeg tenker så mye på mat? Jeg merker at jeg stadig vurderer hva jeg har spist, hva jeg bør spise og hvor mye jeg har fått i meg. Jeg har ofte lyst på ting, men vil ikke gå opp i vekt igjen, så jeg prøver å unngå det jeg opplever som usunt. Likevel ender jeg noen ganger opp med å spise det, og blir stresset etterpå.

Jeg har en veldig fysisk jobb, så jeg vet at kroppen trenger nok mat. Jeg har gått ned en del kilo på en sunn måte ved å trene og spise bedre, og ved å telle kalorier. Samtidig merker jeg at jeg sliter med å spise ting uten å veie dem eller sjekke nøye først.

Moren min nevnte at måten jeg snakket om mat på (hun vet ikke alt, blant annet at jeg veier maten) minnet henne om en begynnende spiseforstyrrelse. Det fikk meg til å lure: er dette noe jeg burde være bekymret for?

Om mat, trening og kropp opptar tankene dine i stor grad og påvirker hverdagen din ville jeg vært litt bekymret.
At du reflekterer over din situasjon med tanke på å veie mat etc er veldig bra. Du sjekker inn med deg selv og stiller deg selv spørsmålet om dette kan være en usunn tilnærming.

Se for deg at du skal reise bort en helg, der har du ikke mulighet for å veie mat, telle kalorier eller trene i like stor grad som du gjør i hverdagen, hvordan tenker du at det hadde vært for deg?

Hadde det vært problematisk for deg, så tenker jeg du bør oppsøke hjelp i form av fastlege, ROS, eller SPISFO for en lett prat rundt dine tanker om mat.