Det er rart hvordan ting endrer seg. Hun var den som alltid heia, den som sa de rette tingene i hverdagen, og den jeg trodde skulle stå fjellstøtt ved min side. Men da det virkelig gjaldt – da livet krevde handling fremfor ord – så var hun der ikke.
Sviktet da det gjaldt som mest. Det er en tøff pille å svelge. Det føltes som om fundamentet raste under meg, og i en periode var det vanskelig å se hvordan ting i det hele tatt skulle gå rundt.
Men i dag ser jeg det med helt andre øyne. Det som føltes som et totalt havari, viste seg å være en nødvendig ryddeaksjon.
Noen ganger er et brudd den eneste måten å frigjøre plass til noe bedre.
Jeg lærte at min egen styrke ikke var avhengig av hennes støtte.
Livet har blitt så mye bedre enn jeg turte å håpe på i de mørkeste stundene.
Jeg bærer ikke på nag, men jeg har lært en viktig lekse: Noen mennesker er der for sesongen, ikke for reisen. I dag står jeg stødigere, er gladere og har et liv som føles mer ekte enn noen gang før.Så til dere som opplever et hardt brudd, kanskje det kommer noe godt ut av det alikevel.
Noen ganger må noe gå i stykker for at de riktige brikkene skal falle på plass.