Det er rart hvordan ting endrer seg. Hun var den som alltid heia, den som sa de rette tingene i hverdagen, og den jeg trodde skulle stå fjellstøtt ved min side. Men da det virkelig gjaldt – da livet krevde handling fremfor ord – så var hun der ikke.
Sviktet da det gjaldt som mest. Det er en tøff pille å svelge. Det føltes som om fundamentet raste under meg, og i en periode var det vanskelig å se hvordan ting i det hele tatt skulle gå rundt.
Men i dag ser jeg det med helt andre øyne. Det som føltes som et totalt havari, viste seg å være en nødvendig ryddeaksjon.
Noen ganger er et brudd den eneste måten å frigjøre plass til noe bedre.
Jeg lærte at min egen styrke ikke var avhengig av hennes støtte.
Livet har blitt så mye bedre enn jeg turte å håpe på i de mørkeste stundene.
Jeg bærer ikke på nag, men jeg har lært en viktig lekse: Noen mennesker er der for sesongen, ikke for reisen. I dag står jeg stødigere, er gladere og har et liv som føles mer ekte enn noen gang før.Så til dere som opplever et hardt brudd, kanskje det kommer noe godt ut av det alikevel.
Noen ganger må noe gå i stykker for at de riktige brikkene skal falle på plass.
Fint innlegg, føler med deg på et vis❤️🩹
Det sies at motgang gjør oss klokere, og på sett og vis stemmer det. Tapet jeg bærer på nå er enormt, det føles som et landskap som plutselig har mistet fargene sine. Og midt i alt det mørke har jeg faktisk lært noe. Jeg har lært om min egen styrke, om hva som virkelig betyr noe, og om hvor dypt et menneske kan føle.
Men lærdommen fjerner ikke savnet.
Selv om hodet prøver å akseptere situasjonen, nekter hjertet å gi slipp på alt det vi hadde. Tankene vandrer hele tiden tilbake til de små øyeblikkene som bare var våre.
.Samtalene der ord nesten var overflødige og fremtidsdrømmene vi tegnet opp sammen.
Det er rart hvordan man kan bære på en viktig lekse og et knust hjerte samtidig. Jeg er takknemlig for det vi delte, men akkurat nå er det nettopp det “vi” som gjør så fryktelig vondt å miste.
Vi lærer så lenge vi lever, sies det. Men noen lekser koster mer enn man trodde man var i stand til å betale. Til min eneste ene, du var virkelig alt for meg. Jeg er lei meg for at ting ble som dem ble. Men allikevel, takk for alt du lærte meg og takk for tiden vi hadde sammen <3
Det er kanskje rart å si men når jeg leste dette føltes det nesten ut som det var til meg, så jeg måtte bare svare😅 Jeg tror, eller det kan virke som vi går igjennom så og si det samme men fra forskjellig perspektiv eller rolle. Gir det mening?
Nå fikk jeg klump i halsen av å lese ditt innlegg. Så inderlig, vondt og ærlig. Jeg strever med å akseptere realiteten og har gjort det lenge nå, jeg bærer et åpent sår som jeg ikke ønsker å lukke. Samtidig er alt jeg vil å komme meg videre. En indre konflikt er hva det er. Uansett hvor mye smerte det har påført meg så kan jeg ikke si at jeg angrer, det ville vært en løgn. Men nå er det over, å vi vil mest sannsynlig aldri dele så mye som et blikk igjen, aldri forveksle så mye som en samtale på et par setninger igjen. Å det er merkelig hvordan vi en gang lå inntil hverandre og tiden stoppet, vi trengte ikke å si et ord eller dele et blikk for vi forsto hverandre, kjente hverandre og følte hverandres tilværelse uansett.
Motgang gir oss lærdom for neste gang, det fjerner oss ikke fra kostnaden vi måtte betale. Men, selv om vi har elsket dypt en gang så betyr det ikke at det aldri kommer en gang til. Det er ved neste møte med kjærligheten vi vil få bruk for lærdommen vi betalte for, å kanskje da vil vi virkelig sette pris og få forståelse for det hele. Kanskje da vil vi få ro, slippe taket på undring og sorg. Det kommer en dag.
Det virker som du har gått igjennom vanskeligheter, jeg vil ønske deg alt vel. Du virker som en godhjertet person, husk at kjærligheten du bærer på er din styrke. ❤️
Hei.
Det er alltid hyggelig med svar uansett, spesielt disse gode medfølende svarene, og attpåtil noen som sitter med samme erfaring. Ja, det gir mening det du sier, og utifra det du beskriver så var det sånn for meg også. Du beskriver veldig godt det som er mine følelser også. Jeg har akseptert realiteten føler jeg, men savnet forsvinner ikke. Jeg ønsker også å komme meg videre, men jeg må innse at jeg ikke er klar for det, og det er helt greit på et vis, det er som du sier en indre konflikt hele tiden. Jeg datet noen nylig, men jeg måtte bryte ut, fordi jeg føler jeg drar sammenligninger til det som var, og det er ikke rettferdig ovenfor henne. Jeg er nå litt redd det alltid skal være sånn. Lærdom var det i forholdet, men det vi utviklet sammen, det var ment for oss, om du skjønner. Vi forstod hverandre utrolig godt, vi var der for hverandre. Så når du sier det er lærdom som vi tar med videre, så føler jeg ikke det stemte med hun jeg prøvde å date. Jeg må nok innse at jeg ikke er helt klar tror jeg, eller så var det ikke den rette. Lærdommen vil nok komme til nytte en dag.
Tusen hjertelig takk for meldingen, det er både godt og vondt å lese det du skriver, jeg føler du beskriver sånn som jeg har hatt det også. Jeg blir nesten fattig for ord av det du skrev, takk for at du deler dine erfaringer. Lykke til videre på din reise, jeg håper livet behandler deg godt ❤️
Fint å lese, jeg var au på noe dates med en fyr hvor jeg avsluttet det. Er man ikke klar så er man ikke klar. Du virker til å ha god selvinnsikt på dette og det skal du være stolt av. Det er også viktig å ikke finne en erstatning for personen vi har mistet, det tror jeg fort kan skje underbevisst når vi lager slike sammenligninger. Men det betyr ikke at vi ikke tar med oss lærdommen, jeg er sikker på at den en dag vil kjennes på hvor vi møter en som er rett. Hvis du ser hva jeg legger i det. Det er godt å vite at vi er fler med noe av samme erfaringer, opplevelser og sorger❤️ Derfor vil jeg si takk selv, ønsker deg alt vel☺️