Jeg mistet lillesøsteren min for 1 måned siden og føler jeg ikke har noe å leve for lenge, jeg er nøtt til å finne en grunn for å leve videre
Livet er tomt, smertefullt,
og i tillegg smertefullt av smerter etter ulykke resten av livet kommer til å være smertefullt og uten noe å leve for eller glede i hverdagen kommer ikke regnestykke til å gå opp,
Hva gir ditt liv verdi /mening?
La meg fortelle deg noe du ikke kommer til å tro på. Noe som høres ut som en utvannet klisjé akkurat nå:
Tid leger ikke alle sår. (Men de fleste.)
Selv de med salt i.
Selv sårene du ikke fortjente.
De vi bærer som blodige og tunge hull i brystet, der vi, overbevist, går rundt med en idé om at lyset aldri vil nå oss igjen.
Hør: Vi lyver til oss selv, på en kjip og urettferdig måte.
For du fortjener fremdeles glede og alltid kjærlighet. Og spesielt fra deg selv.
Nå skal jeg driste meg til å fortelle deg hvorfor du skal øve på å være din egen beste venn fremover.
Jeg fant deg fordi jeg ringte 116 123. Nummer én i køen.
Utålmodig som jeg er, opprettet jeg en konto her mens jeg ventet, i håp om en en-til-en-chat.
Jeg visste ikke at dette var et forum før noen minutter siden. Men da jeg oppdaget tråden Sorg/tap, og så spørsmål som speilet min egen smerte, spørsmål uten svar, la jeg på telefonen og begynte å skrive til deg.
Jeg mistet lillebroren min for seks måneder siden.
Han døde svært ung, med kjæresten sin og hundene deres i en ulykke.
Jeg ble gal av det.
Jeg vurderte å forsvinne selv, fordi smerten var så altoppslukende at jeg ikke kunne se for meg hvordan jeg skulle bære den videre.
Men jeg klarte å holde fast.
Og jeg er her nå. Og nå. Og nå.
Så jeg sier dette ikke fordi jeg tror det er lett, men fordi jeg vet hvordan det føles når alt raser: Smerten forsvinner ikke med oss. Den forflyttes. Den drysser ned i små, knivskarpe biter over dem som står igjen . De som elsker deg, selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat nå.
Og du er umistelig.
Jeg vet at de ordene kanskje ikke når deg akkurat nå. Men de er sanne.
Selv når vi føler oss som ingenting, er vi alltid noe for noen.
Så hvis alt du klarer i dag er å holde deg fast – så er det nok.
Jeg holder fast sammen med deg.
Hei @nølende
Takk for at du deler din historie 🩵💔
Så leit å høre at du også går igjennom en sånn situasjon,
det må ha vært forferdelig å få beskjed om lillebror,kjæreste og hunden -3 liv borte
Er jo helt grusomt😭
Du kan sende meg en pm vis du vil snakke mer privat,
…
Det er snart 2 månder siden nå her Jeg mistet henne ,
Jeg føler at jeg sviktet henne på en måte og ikke beskyttet henne godt nok Selv om jeg ikke var der da det skjedde eller hadde noe med ulykke å gjøre (er nok en storebror følelse) og det spiser meg opp innvendig,
Jeg føler med død innvendig -eneste jeg kan føle er tristhet, ingenting gleder meg lengere, får ikke sove,spiser ikke , bare angst,frykt,uro i sjela her,
Det går utover både privatlivet og jobben, har ikke motivasjon,ingen drivkraft, føler ingen forstår eller bryr seg,
Jeg har alltid vært god venn med meg selv, som du foreslår samt jobblivet har fått meg gjennom tidligere tap,men det går ikke denne gangen,
Jeg hadde noe å leve for da,
For hver dag som går ser det ut til å bli verre,
Håper du har en fin kveld, Mvh .
Hei❤️
Jeg mistet også noen nylig.
Det som holder meg gående er at jeg kan gjør det han ikke rakk. Jeg kan fullføre prosjekter han startet. Jeg kan fortelle de samme historiene og vitsene som han brukte å fortelle. Ved å bli, så kan jeg spre minnet.
Du er sterk❤️
klem❤️
Hei
Så leit å høre 😭 kondolerer ❤️
Det var en veldig fin måte, å la personen leve videre gjennom deg på ❤️