Alt blir tatt fra meg

De siste tre årene har vært brutale. De siste seks månedene helt umenneskelige. Jeg har mista mamma’n min, blitt dumpa av partneren jeg hadde i 5 år, fått avslag på AAP og uføretrygd, og har mista helt livsgnisten.

Føler meg så dum, udugelig og uelskbar.

Skulle ønske jeg kunne starte livet mitt på nytt. Jeg er førti år, og lei meg for tiden jeg har kasta bort- og tiden som ligger foran meg, som kronisk syk.

Jeg er ikke lengter en fighter, bare en skygge av meg sjøl.

Utad er jeg vellykket. Blid og pen og veltrent og sosial. Men det er bare et spill, en fasade som ingen tar seg bry med å se forbi, pirke borti, spørre om hvordan jeg egentlig har det.

Utrolig leit å lese. Sender en varm klem <3 Livet har utfordringer og noen opplever veldig tunge utfordringer, det er så urettferdig. Ønsker deg indre ro og en gnist så snart som mulig.

jeg har mistet pappa