De siste tre årene har vært brutale. De siste seks månedene helt umenneskelige. Jeg har mista mamma’n min, blitt dumpa av partneren jeg hadde i 5 år, fått avslag på AAP og uføretrygd, og har mista helt livsgnisten.
Føler meg så dum, udugelig og uelskbar.
Skulle ønske jeg kunne starte livet mitt på nytt. Jeg er førti år, og lei meg for tiden jeg har kasta bort- og tiden som ligger foran meg, som kronisk syk.
Jeg er ikke lengter en fighter, bare en skygge av meg sjøl.
Utad er jeg vellykket. Blid og pen og veltrent og sosial. Men det er bare et spill, en fasade som ingen tar seg bry med å se forbi, pirke borti, spørre om hvordan jeg egentlig har det.
Utrolig leit å lese. Sender en varm klem <3 Livet har utfordringer og noen opplever veldig tunge utfordringer, det er så urettferdig. Ønsker deg indre ro og en gnist så snart som mulig.
jeg har mistet pappa
Jeg skjønner godt hva du sitter inne med og kjenner enda på savnet etter min mor selv om det har gått 5 år. Men det går litt og litt bedre for hvert år, med noen unntak der jeg får et “tilbakefall” i sorgen.
Angående partner, så lovet jeg meg selv etter jeg ble dumpet, at aldri skulle jeg synke så dypt pga ei dame flere ganger… Der måtte jeg etter en god stund med dyp kjærlighets sorg og tid til å finne meg selv igjen begynne å være litt mer streng med meg selv og egen tankegang.
AAP/uføre: Hva er årsak til avslag? Jeg jobber selv som veileder og kjenner til prosessen opp mot NAV.
Du er ikke dum, udugelig og uelskbar! Du har vært maks uheldig - men livet er ikke over, selv om det kan føles sånn. Du trenger å legge en god plan for hva du skal gjøre framover, og helst få hjelp til den planen, for når man står midt oppi det så er det tungt å klare og tenke konstruktivt alene.
Jeg har hatt en kronisk sykdom i en årrekke, og etter 35 års ekteskap er jeg nå skilt og alene - så jeg kan meget godt relatere til det du skriver. Jeg har også tenkt mer enn en gang tenkt at livet er kasta bort, men livet er ikke over, hverken i din eller min situasjon.
Gir deg en god varm klem! 💚
Livet smiler ikke nå heller. Har mista jobben også, oppi alt.
Aner ikke hva jeg skal gjøre, eller hvor jeg skal gå videre. Vil bare gi opp.
Hei, håper du har det litt bedre enn for 14 dager siden. Livet kommer tidvis med voldsomme prøvelser og jeg har hatt det forferdelig selv de siste 3 årene. Mistet to av mine mest fortrolige i livet, en av de var mamma. Sliter også med kronisk smerte-problematikk men må stå i full jobb pga økonomi. Og samlivsbrudd. Jeg føler at jeg er nede i et mørk hull og jobber i iherdig med å ha fokus oppover, mot lyset. En dag av gangen. Skriv gjerne, stor klem fra øst