De siste tre årene har vært brutale. De siste seks månedene helt umenneskelige. Jeg har mista mamma’n min, blitt dumpa av partneren jeg hadde i 5 år, fått avslag på AAP og uføretrygd, og har mista helt livsgnisten.
Føler meg så dum, udugelig og uelskbar.
Skulle ønske jeg kunne starte livet mitt på nytt. Jeg er førti år, og lei meg for tiden jeg har kasta bort- og tiden som ligger foran meg, som kronisk syk.
Jeg er ikke lengter en fighter, bare en skygge av meg sjøl.