Tanker i en endeløs loop

Depresjon
1

Hvor begynner man å forklare noe man selv ikke helt forstår?
Det er natt til fredag og jeg har ikke vært ute å gjort noe siden fredag forrige uke. Jeg er ufør, så hjemmeværende med pusekatten min. Jeg har hatt besøk ila denne tiden, men ikke selv vært ute.

Tankene mine går i en uendelig loop og jeg blir totalt handlingslammet. Jeg skal prøve å forklare, ha tålmodighet.

Mandag som var prøvde jeg å planlegge hva jeg trengte i butikken dagen etter. Men alt ble bare rot. Dette var tankene mine.

  • hva trenger jeg
  • Jeg vil handle x i den butikken, men jeg trenger også x i den butikken
  • Det betyr at jeg må ta buss til x, deretter buss til x
  • Hvis jeg tar bussen kl 12, så kan jeg handle x der, så ta bussen videre til x
  • HUSK AT BUSSEN IKKE GÅR HELT HJEM FØR ETTER KL 13
  • Hvis jeg ikke kommer meg ut senest kl 12, skal jeg ta bussen dit og bytte, eller ta bussen andre veien og bytte
  • Hvis jeg tar den x vei, må jeg passe på at det korresponderer
  • Hvis jeg tar den den andre veien, kommer den andre bussen oftere
  • MÅ HUSKE AT DET ER LETTERE Å DRA SENEST KL 12, FOR DA TRENGER JEG BARE EN BUSS
  • Tenk om jeg ikke sover godt og ikke orker å dra før kl 12
  • Jeg må huske å handle sånn og sånn (selv med løpende handleliste på mobilen)
  • Jeg må innom x og x
  • Ikke glem å handle x
  • Skal jeg spise frokost før jeg drar eller når jeg kommer hjem
  • Tenk om jeg ikke orker å dra innom x
    Osv osv osv

Problemet er at disse tankene er konstante og går rundt i ring. Jeg klarer ikke skru de av. Nervesystemet mitt går i fight or flight mode og jeg slutter å fungere. Jeg klarer ikke ta et eneste valg og nervesystemet oppfatter alt som en fare. Det er rett og slett lettere og tryggere å være hjemme.

Det endte med en bestilling med hjemlevering fra meny, jeg kom meg aldri ut.

Det må nevnes at dette ikke bare gjelder når jeg skal ut, dette er ikke sosial angst. Dette skjer når jeg bare skal være hjemme også.

  • Det er spådd fint vær i morgen, kanskje jeg skal sole meg, uff 22 grader er varmt, jeg må huske å smøre meg med solkrem, bikini eller badedrakt, hvilken shorts, jeg har både jordbær og vannmelon jeg kan kose meg med, jeg MÅ spise det opp før det blir dårlig, kanskje lese i sola, fysisk bok eller nettbrett, jeg vil ikke egentlig sitte i sola, jeg vil få litt farge………
    Rundt og rundt og rundt.

Jeg har nevnt dette for flere terapeuter, men får bare til svar at «ja uff, det høres slitsomt ut».

Jeg klarer ikke skru det av og jeg er så sliten i hodet. Alt som kan være koselig, blir utrolig slitsomt. Så for tiden så sover jeg så lenge som mulig. Men døgnet har uansett uendelig mange timer, timer som handler om skulle/burde/må, men som bare overvelder meg.

Dette pleier å gå i perioder, er ikke sånn alltid. Men jeg syns det har vart lenge nok nå.

2

Hei Linn.

Altså… Dette er jo veldig stress.
Når man er alene uten planer og rutiner så kan man jo bli veldig stressa. Det blir i alle fall jeg!
Man trenger folk rundt seg. I alle fall av og til. Manglende rutiner og planer i tillegg fører til at en del av oss blir rammet av tankekjør og usikkerhet. Jeg tenker at det er det som skjer med deg!

Det blir vel ofte skulle/burde/må fordi man ikke har det bra, og fordi man vet at man må ut av situasjonen på et eller annet tidspunkt.

Jeg tenker uansett og håpar på at du klarer å godta at du ikke fikk kommet deg i butikken denne gangen, men heller bestilt take away! Det er helt i orden! Du gjorde jo det du kanskje helst ville. Dessuten er det jo ikke så gøy å gjennomføre noe når man skulle, burde eller må ting.

Det hjelper jo ikke bare om en terapeut viser empati. De burde vel kanskje også klare å komme med en teori på hvorfor det er slik, og ikke minst råd om hvordan få løst opp knutene.

Jeg tenker, men håper selvfølgelig ikke at du har det slik, men at du kanskje føler du mangler litt mening i tilværelsen. Tror man føler lettere mening om man klarer å planlegge ting og å møte folk. Ikke det at jeg er ekspert på slikt.
Jeg tror også det kan hjelpe å trene for å få ut energi, men det er på en måte du som må finne ut hva du skal i løpet av dagene og når. Burde ikke terapeuter hjelpe deg med å lage en plan?

Er det ikke 6 eller 7 års utdanning terapeuter har…?

Om jeg er litt på gyngende grunn eller har misforstått noe så beklager jeg, men jeg kjenner meg litt igjen i det med tankekjør selv.

Uansett lov å bestille take away! Man trenger ikke alltid å være flink! Man må også huske å være god med seg selv i blant. Det er kanskje det viktigste ;)

3

Da må du være tydeligere på at dette er et problem som begrenser din daglige fungering, og at det er jobben deres å hjelpe deg med å komme ut av dette mønsteret.