Mann 26
Det siste året har jeg isolert meg mer og mer. Sliter med depresjon og er mindre med venner og har mistet flere av mine tidligere interesser. Dagene går til studier og frivillig arbeid for å støtte opp så andre har det bra, men jeg klarer ikke å ta vare på meg selv og det rakner sammen.
Jeg sliter med å følge opp avtaler, mistet struktur i livet og lever i en vond sirkel med vonde og mørke tanker. Føler meg verken sett eller verdsatt og har en følelse av nedstemthet. Sliter økonomisk og lever på dumpster mat når jeg kan. Har PTSD fra barndommen og flykter unna i rus, ekstremsport eller frivillig arbeid. Har gode perioder og er veldig energisk når jeg driver med ekstremsport eller frivillig arbeid. Så plutselig snur det helt om og jeg blir helt tom, mister søvn og energi og har ellers ingen motivasjon eller mestringsfølelse.
Frykter for å sitte alene med mine egne tanker, det er da det gjør mest vondt. Nå nærmer det seg jul og det er alltid en vond tid, særlig for de av oss som ikke har familie å tilbringe tiden sammen med.
Liten tanke til andre menn der ute som føler på tilsvarende. Det trengs mer fokus og åpenhet rundt menns psykiske helse.
Mann 26