Takk vis du gadd å lese

Andre psykiske helseplager
1

Hei, jeg er en ung jente og jeg merker jeg har begynt å slite mye mer igjen i det siste. Men jeg vet ikke om jeg burde spørre om hjelp, eller om dette bare er den vanlige ungdoms opplevelse liksom.

Jeg bare føler meg så sinnsykt tom jeg føler liksom aldri noe, med mindre jeg føler meg trist eller irritert. Det er liksom som om alt er håpløst jeg føler at uansett hva jeg gjør så bare ender det i att jeg skaper problemer for meg selv eller andre. Jeg skulle bare ønske jeg kunne. Alt føles bare så dumt fordi Jeg kjenner på så mange ting Som er vanskelig men jeg føler jeg ikke har retten til det fordi jeg liksom ett så bra liv. Jeg har Venner, gode foreldre, god økonomi bra skole tilrettelegging. Det er liksom så teit jeg føler jeg ikke har rett til å føle meg slik som dette som bare gjør alt værre.

Jeg finner liksom ikke glede i noe lenger. Jeg blir sliten av absolutt alt og jeg bare ødelegger for alle rundt meg. Jeg har ikke noe håp for fremtiden jeg kommer aldri til å få noe kjæreste jeg har veldig få venner som jeg mest sansynlig mister kontakt med. Familien min kommer til å dø. Jobben jeg skal ha tjener jeg ikke nokk på som gjør jeg ikke kommer til å ha råd til Å bo spise eller leve slik jeg vill.

Jeg har åsså begynt å slite mye med kropp, vekt og mat. Det har tatt helt kontroll over meg. det skremmer meg fordi jeg tror kanskje aldri jeg kan bli normal igjen.

og i tillegg så har jeg merket at vennene mine sliter en del (mye mer en meg) akkurat nå å jeg er ekstremt bekymret for dem alle. Han ene har stoppet å spise begynt å selvskade, sover nesten ikke, griner, hater seg selv etc.

Den 2. Gjemmer det bra meg jeg Ser at han gjemmer skrape gjenstander Rundt på rommet sitt som han bruker til å selvskade og jeg vet han sliter mye.

Og kompis nummer 3 gjemmer det best men jeg vet han er deppa som han har vert en stund å han Selvskader og Tenker på selvmord hele tiden.

Jeg er så bekymret for dem alle og jeg føler at jeg ikke kan gjøre noe for å hjelpe. Jeg er så redd for å miste de. Spesielt han 1. Fordi de 2 andre vet jeg sliter Som de har gjort en stund men han blir bare værre å værre.

jeg føler alt bare er for ingenting alt jeg har nå er borte om noen år. Så dør jeg det er liksom ingen vits

2

Det du beskriver er nok litt av begge deler. Men det er ihvertfall ikke noen vanlig ungdomsopplevelse å måtte håndtere venners selvskading. Det er de profesjonelles jobb. En voksen måte å håndtere det på er å melde bekymring til vedkommendes fastlege - eller legevakten hvis du ikke vet hvem fastlegen er.

3

Du har det veldig dårlig og ingen skal ha det sånn. Tror du forventninger og krav fra sosiale medier om hvordan du skal/må være for å bli godtatt har noe å si for hvordan du har det? Jeg har ikke vokst opp med dette og for meg virker det ekstremt stressende å måtte forholde seg til alt sammen.

4

Ja det kan sikkert hende det med tror ikke det er tilfellet med meg ivertfall ikke like mye som det er med andre rundt min alder