Jeg har lenge tenkt på skrive her. Det er mange ting. Kanskje derfor jeg har ventet så lenge. Ikke ta alt på en gang, heller skrive litt og litt. En del i tvil om hvordan jeg skal gjøre det. For eksempel oppgi navn på personer jeg omtaler? Og hvis ikke, hvordan omtale min datters mor? Eller eksforloveden min? Jeg har mye å skrive om dem. Men det tenker jeg at jeg tar senere.
For en uke siden sa min 15 år gamle datter at jeg må rydde hjemme. Jeg sa at hun har rett i det. Jeg har i alle år visst at jeg må ha det ryddig og rent, og fått gjort mye mindre enn det som trengs.
Så hva er grunnen til det? Hadde jeg visst det, ville tingene vært lettere. Det er mulig helheten. Aspergersyndrom. Hennes mor er et vanskelig menneske. Og vonde opplevelser som kverner i tankene, og tar fra meg livsgleden. For jeg var livsglad i min ungdomstid. Nå er tingene vanskelige.
Gir meg for denne gangen, skriver mer senere.
Forsøker igjen.
En tanke som stadig kverner, er en forferdelig vond opplevelse jeg hadde. To år siden. Likevel ser det ennå vondt.
En som alltid var hyggelig å treffe, som jeg hadde mange hyggelige samtaler med, og alltid gav meg en klem, var helt brått avvisende. Uten at jeg kan begripe at jeg har gjort noe som helst. Hun sa at jeg er en voksen mann og at hun er en ung jente. Noe som er sant, men – slik jeg ser det – er dette å dømme mennesker ut fra kjønn og alder. Mange voksne menn er noen drittsekker, og samtidig er det vondt om noen ikke er i stand til å skille den ene voksne mannen fra den andre. At alle møtene våre tilsynelatende ikke betød noe for henne lenger, enda så enormt gode de var for meg i min utfordrende livssituasjon. Og etter hvert som jeg forsøkte å få kontakt, kom det bort noen gutter og gav seg til å skrike høyt til meg. Komme med grove beskyldninger mot meg. Hevdet at jeg var ukjent for henne. Jeg sa vi hadde kjent hverandre lenge. Og de skrek til meg: “Du lyver!” Og hun sa ikke noe. Bare gikk. Så lei meg som jeg var da, tror jeg ikke jeg hadde vært på mange år. Jeg tror jeg lå våken hele natten som fulgte, og fortvilet prøvde å sove. Vanligvis sover jeg godt om natten. Vonde opplevelser kan ta søvnen fra meg. Og jeg var veldig lei meg i over en uke. Da var det enormt godt å treffe en venninne, få en klem, og en hyggelig prat.
Prøver igjen. Og dette med aspergersyndrom… Jeg leste nylig en beskrivelse av ADD (eller ADHD variant, hva det nå var). Selv om min diagnose er en annen, er det liketer med enkelte av kjennetegnene. Blant annet å streve med konsentrasjon og fokus på oppgaver på jobb og hjemme. Dette beskriver veldig meg. Jeg har prøvd meg i noen jobber opp gjennom, er nå uføretrygdet. Har en tilpasset jobb på deltid. Og når det gjelder hjemme, er det mye mer som trengs å gjøres enn jeg har fått gjort.
Og jeg trodde det skulle være enkelt å skrive tingene. Har bare skrevet noe, det er mange ting jeg ikke har fått skrevet.