Jeg har lenge tenkt på skrive her. Det er mange ting. Kanskje derfor jeg har ventet så lenge. Ikke ta alt på en gang, heller skrive litt og litt. En del i tvil om hvordan jeg skal gjøre det. For eksempel oppgi navn på personer jeg omtaler? Og hvis ikke, hvordan omtale min datters mor? Eller eksforloveden min? Jeg har mye å skrive om dem. Men det tenker jeg at jeg tar senere.
For en uke siden sa min 15 år gamle datter at jeg må rydde hjemme. Jeg sa at hun har rett i det. Jeg har i alle år visst at jeg må ha det ryddig og rent, og fått gjort mye mindre enn det som trengs.
Så hva er grunnen til det? Hadde jeg visst det, ville tingene vært lettere. Det er mulig helheten. Aspergersyndrom. Hennes mor er et vanskelig menneske. Og vonde opplevelser som kverner i tankene, og tar fra meg livsgleden. For jeg var livsglad i min ungdomstid. Nå er tingene vanskelige.
Gir meg for denne gangen, skriver mer senere.
Forsøker igjen.
En tanke som stadig kverner, er en forferdelig vond opplevelse jeg hadde. To år siden. Likevel ser det ennå vondt.
En som alltid var hyggelig å treffe, som jeg hadde mange hyggelige samtaler med, og alltid gav meg en klem, var helt brått avvisende. Uten at jeg kan begripe at jeg har gjort noe som helst. Hun sa at jeg er en voksen mann og at hun er en ung jente. Noe som er sant, men – slik jeg ser det – er dette å dømme mennesker ut fra kjønn og alder. Mange voksne menn er noen drittsekker, og samtidig er det vondt om noen ikke er i stand til å skille den ene voksne mannen fra den andre. At alle møtene våre tilsynelatende ikke betød noe for henne lenger, enda så enormt gode de var for meg i min utfordrende livssituasjon. Og etter hvert som jeg forsøkte å få kontakt, kom det bort noen gutter og gav seg til å skrike høyt til meg. Komme med grove beskyldninger mot meg. Hevdet at jeg var ukjent for henne. Jeg sa vi hadde kjent hverandre lenge. Og de skrek til meg: “Du lyver!” Og hun sa ikke noe. Bare gikk. Så lei meg som jeg var da, tror jeg ikke jeg hadde vært på mange år. Jeg tror jeg lå våken hele natten som fulgte, og fortvilet prøvde å sove. Vanligvis sover jeg godt om natten. Vonde opplevelser kan ta søvnen fra meg. Og jeg var veldig lei meg i over en uke. Da var det enormt godt å treffe en venninne, få en klem, og en hyggelig prat.
Prøver igjen. Og dette med aspergersyndrom… Jeg leste nylig en beskrivelse av ADD (eller ADHD variant, hva det nå var). Selv om min diagnose er en annen, er det liketer med enkelte av kjennetegnene. Blant annet å streve med konsentrasjon og fokus på oppgaver på jobb og hjemme. Dette beskriver veldig meg. Jeg har prøvd meg i noen jobber opp gjennom, er nå uføretrygdet. Har en tilpasset jobb på deltid. Og når det gjelder hjemme, er det mye mer som trengs å gjøres enn jeg har fått gjort.
Og jeg trodde det skulle være enkelt å skrive tingene. Har bare skrevet noe, det er mange ting jeg ikke har fått skrevet.
I dag leste jeg i Aftenposten Lørdag. For noen som har mistet noen de er glad i, stod det blant annet to lister, en under overskriften “Godt å høre” og en under overskriften “Vondt å høre”. Et i sistnevnte var “Når det har gått så lang tid, er det vel ikke så vondt lenger”. Og akkurat det er en svært god beskrivelse av egen situasjon. Ikke når det gjelder dødsfall, men det at datteren min bare bor hos meg en dag i uka og annenhver helg. Er fullstendig klar over at mange andre opplever dette, uten at det hjelper meg. De har sine opplevelser, og jeg har mine. Min datters mor er et vanskelig menneske. Det hun gjorde for mange år siden kunne jeg muligens tilgi, men det er det hun har gjort hver dag senere som jeg ser på som fullstendig uopprettelig. Alle dagene jeg ikke har hatt familie å komme hjem til. Å følge med på utviklingen hennes. Min historie er en konsekvens av en voldsom naivitet.
Hei.
Jeg ser at du har forsøkt flere ganger her å skrive om ting du tenker på, og ikke har fått noe svar. Jeg vil bare gi deg et par tips i forhold til det. Når noen lager et nytt tråd, dvs. når du la inn første innlegget, så får man opp det på nye innlegg - for oss andre som er på forumet. Men hvis man skriver mer på samme tråden, så er det bare de som har skrevet noe på tråden, som får opp innlegget som et nytt innlegg. Det var bare tilfeldig at jeg så det du hadde skrevet nå. Jeg vet ikke om jeg greide å forklare dette noe godt, poenget var at det er mye mindre sjanse for at folk ser innlegget ditt, hvis du skriver videre på samme tråd.
Et annet tips jeg vil komme med, er å skrive til veilederne, dem får man alltid svar fra innen et døgn, og jeg har selv brukt det mye for å få ut ting og få innspill av noen.
Å ta kontakt med veilederne er nok lurt. Ting jeg forsøker å skrive her kommer på et vis ut, men det er også mye jeg ikke får ut. Prøver, litt og litt. Slik som dette var jeg veldig usikker på hvilken kategori jeg skulle plassere i. Endte opp med Tanker og følelser, er ennå i tvil om det var det riktige.
Jeg tenker at det ikke er så viktig hvilken kategori man legger ting, kanskje bortsett fra at folk kanskje leter i de ulike kategoriene etter noe de selv kan relatere seg til. Det viktigste er å få ting ut, tenker jeg, men jeg tenker også at det å skrive til veilederne er fint, for da kan man skrive om alt man har behov for, og de kan også hjelpe en til å få satt mer ord på ting. Der har det ikke noe å si hvilken kategori det er eller noe sånt, når du trykker på veiledningstjenesten, heller er det ikke noe viktig med overskriften man velger.
Jeg tenker at det er bare å begynne å skrive om noe, og du kan skrive med dem over tid (selv om det varierer hvem av dem som svarer). Jeg har selv iallfall opplevd det som et bra sted å få satt ord på ting, som jeg kanskje ikke visste hvordan jeg skulle få satt ord på, at de kunne hjelpe meg på vei med det. Eller bare gi meg et sted der jeg kunne skrive om de tankene jeg hadde, og få ut det jeg trengte å få ut.
Hei Kristoffer,
Takk som deler alt sammen, det du får til i hvert fall. Det er bra. Jeg er ny her, og synes det er fint å lese andre sine historier. Jeg sliter med mitt, mye innestengte vonde følelser, men merker det hjelper litt å lese ta andre og har det tøft. Da føler jeg mindre alene og mindre feil. Lett å dømme seg selv.
Hva skjer i livet ditt om dagen da?
Mvh,
Lars M
Svaret i siste melding var tiltenkt dette, ser ut til at tekniske problemer oppstod.