Jeg har det litt vanskeling for tiden. Mange ville ha sagt at jeg har det ganske bra. Men jeg føler det ikke akkurat sånn. Selv on jeg får nokså gode karakterer på skolen så føler jeg at liver blir mer og mer meningsløst. Hverdagen min består av å vokne opp kl 6 og dra på skolen. Skolen er et jævla slit hvær dag men jeg prøver mitt beste. Etter skolen så går jeg rett til sengs og sover hele dagen til det blir kveld. Men fortsatt gidder jeg ikke og gjøre noe fordi jeg er så utslitt. Og når jeg egentlig skal sove så klarer jeg ikke og det ender opp ned at jeg kun får et par timer søvn igjen før syklusen begynner igjen. Jeg føler at ingen faktisk forstår fordi jeg strever med å forklare hvordan jeg har det på grunn av asperger diagnosen min.
Helgene er like ille som hverdagene for da sitter jeg nesten bare i rommet mitt og spiller alene hele dagene. Foreldrene mine merker ingenting fordi jeg har alltid vært sånn. Men nå får jeg selvmordstanker av og til når jeg er skikkelig deppa for eksempel på skolen når jeg ikke får til ett eller annet. Jeg har også vært litt større enn de andre. Ingen har sakt det til meg men jeg vet det godt meg selv at jeg er feit. Alt dette som hoper seg opp har virkelig gått utover meg mentalt og jeg begunner å miste motivasjon til å fortsette hvis du vet hva jeg mener. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal fortsette å være i denne vonde syklusen dag etter dag etter dag når alt er å mye stress. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette. Kanskje fordi det er anonymt og ikke blir noe mer styr eller flere poengløse psykolåger.
Det er helt lov å skrive akkurat hva man kjenner på her.
Det er veldig leit at du har det slik.
Du har ikke lyst å si noe til foreldrene dine om det, da, at du syns ting er så slitsomt nå? Det er tungt å bære ting alene.
Jeg vet ikke om det hjelper deg å sove etter skolen, slik at du ikke får sove på natta, men jeg skjønner det hvis du føler deg så sliten når du kommer hjem fra skolen, at du bare har lyst å sove. Det blir vel en dårlig sirkel av det.
Ingen har rett til å si hvordan du skal føle det. Hvis du føler at du har det vondt eller vanskelig, så er det viktig å ta det på alvor, og det er også viktig å få forståelse av noen i forhold til det.
Det høres på meg ut som du trenger å komme deg ut av denne dårlige syklusen med så mye stress og dårlig søvn. Det hadde ikke vært godt for noen å ha det slik du har det nå.
Følelser er ikke en sikker kilde til informasjon, så jeg ville heller lyttet til de som sier at du har det bra. Men jeg ville ha drøftet søvnproblematikken med fastlegen. For lite søvn påvirker psyken i negativ retning.
Hva burde jeg gjøre da. Jeg hater å leve slik som dette men jeg vil ikke gjøre noe med det eller si det til noen at jeg sliter…
Det er litt vanskelig hvis du ikke ønsker å gjøre noe med det eller si det til noen.
Hva er grunnen for at du ikke ønsker det?
Er det noe annet du ønsker?
Hvis du ønsker et sted hvor du bare kan skrive og få ting ut, og være helt anonym, så kan jeg anbefale det å skrive til veilederne her. De er supre å skrive til hvis man bare vil få ting ut, det går også an å gi dem beskjed hvis man ikke ønsker noe råd fra dem osv. Du kan skrive akkurat hva du vil til dem.