Har ofte selvmordstanker

Selvmordstanker
1

Hei, jeg er gutt på 17 år.

Minst en gang hver dag får jeg tanken om å drepe meg selv eller skade meg selv. Så langt har jeg ikke handlet på disse tankene.

Jeg føler at jeg bruker ikke noe av fritiden på ting jeg faktisk liker. Jeg bruker tiden min på å være på skolen, jobbe med skole hjemme eller trene. Aldri noe tid for meg selv.

Jeg får visstnok gode karakterer, men det er det eneste området jeg gjør det bra. Jeg har ikke venner. Jeg har aldri hatt kjæreste. Kroppen min ser ikke god ut til tross for at jeg trener mye.

Nylig fant jeg ut at jeg har autisme, og med det fant jeg også ut om en hel del ting jeg har gjort mot andre som oppfattes som frekt eller rart:

Jeg stilte aldri spørsmål tilbake når folk stilte meg spørsmål.
Jeg sa aldri “hyggelig å møte deg” til folk som det ikke var hyggelig å møte.
Jeg latet aldri som om jeg likte noen hvis jeg ikke gjorde det.
Jeg snakka i ett kjør om favorittemaene mine selv om mottakeren ikke brydde seg.

Det føles ut som jeg har gjort alt feil hele livet og at folk har mislikt meg i skjul på grunn av dette.Det er også jævlig slitsomt å holde styr på alle disse “sosiale reglene” når jeg snakker med folk. “Hold øyekontakt, smil, still spørsmål du ikke bryr deg om tilbake, lat som du bryr deg, osv”.

Folk er visstnok mer vennlig mot meg når jeg følger reglene, men det føles ikke som at de er vennlig mot den “ekte” jeg, hvis det gir mening.

Noen ganger føles det ut som at jeg ikke greier å få meg venner. Jeg prøvde virkelig, men jeg bare greide det ikke. Nå sitter jeg for meg selv i friminuttene og leser bok. Det er ekstremt ensomt, men sånn har det blitt.

2

Jeg er 36 år, kvinne, med autisme og adhd.

17 gammal år og ingen venner - jeg veit det er ensomt, jeg veit det føles som om eneste måten å ha venner er å “spille en eller annen rolle”, men det er ikke helt sånn, og 17 år - du er så ung, og du har diagnose allerede, så du kan lære så mye så tidlig. Du er ikke alene i hvordan du er. Men vi er mindretallet i samfunnet :) og ikke alltid vi kommer overens med hverandre heller :D

Gud som jeg forstår hvor ensomt det er.. :)

Men det finnes folk som, selv uten autisme, er helt ok med at du er mer direkte, ærlig, ikke driver med smalltalk eller øyekontakt. Reddit har autisme subreddits, kanskje vært å kikke inn der? Hvis ikke annet så får du sett at du er langt ifra alene i det hvordan det føles å leve i denne verden :)

Også, jeg vil bare nevne, det at du ikke spiller det sosiale spillet - det betyr ikke at du misforstår noe masse, det er høyt sannsynlig at du ser egentlig mer av hva som foregår, bare at folk ikke er vante til å tenke så dypt. Rett og slett - pass på å ikke gaslighte degselv. Folk kan og ofte sier ting de ikke mener og ting som ikke er sanne - eller så av vanen, eller fordi de ikke egentlig veit hva som sannheten er, men de veit hva som er “riktig” å si.

Huff, lykke til! :D ja… det er ikke bare bare i denne verden… men samfunnet blir mer og mer utdannet om autisme, sakte, men likevel.

Ang selvmordstanker - jeg vet egentlig ikke, burde nok fått ordentlig terapi, kan du spørre fastelgen om psykolog som er utdannet i nevrodivergens? Det er klart at selv om du “klarer” dine oppgaver (skole, trening), noe ikke passer deg med det opplegget. Og hvis en psykolog ikke passer deg, spør om å endre! De er også bare mennesker, ikke alle (langt ifra) kommer til å være “good fit”.

Eh, mye jeg selv fremdeles må finne ut av. Men, da har jeg nevnt noe av det jeg kunne :)