Det jeg skriver her nå kan nok virke veldig overdrevent og/eller veldig hypokondrisk men dette er realiteten for meg nå.
Mine helseproblemer er så store at jeg er sterkt hemmet i absolutt alle gjøremål og aktiviteter. Ja, faktisk opplever jeg meg så dårlig for tiden at jeg hver dag er usikker på om dette blir dagen jeg “legger på rører” for godt.
For at du som leser dette skal få en pekepinn på mine helseproblemer så kan jeg nevne at jeg har har KOLS (over 30% reduksjon på lungene), jeg har spinal stenose, noe som gjør det ekstremt smertefullt å gå og stå - hadde en stor operasjon for noen år siden pga dette som var mislykket og har blitt gradvis verre etter det.
Så har jeg hatt 3 hjerteinfarkt og 2 hjertestanser. Dette var de viktigste av de diagnostiserte tingene men i tillegg har jeg de siste 2,5 til 3 årene hatt en stadig økende smertetilstand i mage og rygg. Det begynte med en smerte som kom sånn av og til helt nederst i magen (mot lysken) smertene har økt gradvis på og er nå en konstant smerte i mage og rygg (og av og til i brystet).
Problemet er at jeg får f**** ikke hjelp når jeg går til legen med dette. Når det gjelder hjerteproblemene så er legen fullstendig tafatt og sier lite eller ingen ting. For KOLS’en får jeg blå resept på en inhalasjons-spray som har veldig liten effekt, hun (legen) virker å være fornøyd med det og mener hun har gjort sitt. Så var det disse smertene i magen og ryggen da…. jo da, hun har gitt meg blå resept på piller mot sure oppstøt (noe jeg aldri har vært særlig plaget av) og ellers så får jeg med meg hjem utstyr for avføringsprøver (???) om jeg skulle være så syndig å ta opp det temaet med henne.
Ja, sånn går no dagan…. :-/
Så hva skal jeg gjøre??? Tilstanden min nå er så elendig at jeg har mer enn nok med å prøve å komme meg igjennom dagen. Jeg klarer akkurat å gå på butikken (som er 100 meter unna) og hjem igjen om jeg setter meg ned å tar en pause etter at jeg har handlet og starter på veien hjem.
Å ta seg en dusj er så fysisk krevende at jeg gruer meg fryktelig for hver gang.
Er det meningen at jeg skal leve sånn (den korte tiden det føles som jeg har igjen)?
Å bytte fastlege er i grunn ikke en aktuelt ting ettersom alle legene i kommunen har ventelister og jeg må ha hjelp NÅ!!!
Har du gode råd?