Hei kjekke folk ❤️
Må bare få ut noe, eg har vore èin del inn og ut ca 6 ganger (korte perioder) av dps døgn dei siste 2 åra, da eg fekk meg èin rimelig smell før dette, eg sliter mer enn noen ganger, og no har eg kjempet og kjempet for å komme inn igjenn til døgn , men avslag å mener eg blir værre med innlegelser , vurdere no å klage , men da er så veldig vondt å føla èin må kjempe for å få den hjelpen mann trenger , dei meine og eg fungere i hverdagen, ja eg jobbe , og klare famillie livet rimelig godt , driv med aktiviteter , hverdagen går så normalt , men eg har ei maska og så Ikkje ligner grisen , eg e på briste punktet og skreve eit veldig heftig brev til psykologen , men eg har og gitt klar beskjed om eg Ikkje vil på noe akutt avdeling , med tanke på famillie livet , eg er opptat av at da skal vær så normalt så mulig der . Eg har èin så ekkel følelse av dette med å mase og kjempe for da eg treng , føle meg bare i veien og ei pest og plage , og da slite så på meg når ting e så rineligt tøft så da virkeli er på innsiden av meg , er bare så frustrert .kursiv tekst